Noen bøker ser ut til å leve sitt eget liv. De tar seg til rette, laster seg ned til nettbrettet, skyver andre bøker til side, stjeler nattesøvn og setter spor. Ikke nødvendigvis dype, evigvarende spor, men de vekker noen tanker og gjør inntrykk på både den ene og den andre måten.Therese Aasvik har allsidig kunstnerisk bakgrunn, og "Fie faller" er romandebuten hennes. Jeg leste et sted (forlagets presentasjon?) at det var etter et samlivsbrudd at forfatteren fikk idéen om å skrive ei bok om hva som kan skje når knaggene man har hengt lykka si på plutselig detter ned - Et interessant prosjekt! Mye kan skje i folks liv, ikke bare samlivsbrudd, men arbeidslivet er i stadig endring, barna flytter ut, folk blir syke, mister boligen osv... Før eller senere kommer vel alle til et punkt hvor man må ta et grundig oppgjør med seg selv?
- Alt blir ikke som man har tenkt seg, sier Håvard mens han ser opp på den massive steinskulpturen.Fie hadde tilsynelatende alt- i det minste var det lite å utsette på fasaden; et imponerende hjem, vakre barn, en rik, kjekk og anstendig ektemann, en liten jobb i en eksklusiv interiørbutikk og en omgangskrets med minst like velpolert fasade. Underveis til denne tilværelsen, har hun virkelig jobbet og stått på for å få innpass i "koneklubben", hun har gitt avkall på sin egen personlighet, og med alle midler prøvd å feie både familien, oppveksten og bakgrunnen sin under teppet. Da hun tilfeldigvis finner et romantisk lite kort signert av en annen kvinne i bagen til ektemannen, blir det først et krampaktig forsøk på å glatte over problemene, før det til slutt rakner helt, og Fie må virkelig helt til bunns før hun kan begynne å stable seg selv og livet sitt på bena igjen.
- Nesten ingenting, sier Fie. - Hvis man venter lenge nok, blir nesten ingenting som man har tenkt.
Forfatteren er en effektiv forteller, historien har god framdrift og knapt nok noen dødpunkt. Hovedpersonene, Fie og Håvard, er både troverdige og engasjerende, mens bipersonene kanskje er litt karikerte og blodfattige- uten at jeg dermed påstår at det er negativt; mulig det er med på å understreke det overfladiske miljøet de representerer? Jeg har ikke konkludert helt enda ;o)
Jeg liker måten Fie etterhvert tar seg selv i nakken, måten Lotte gir henne det nødvendige sparket bak- og jeg blir litt glad for at hun gjenopptar kontakten med foreldrene, og litt rørt over hvordan hun som en mer voksen utgave av seg selv, ser foreldrene som mennesker, ikke bare foreldre.
Boka er lett å anbefale som en lettlest roman til ettertanke- og jeg slenger en neve fargerike serpentiner over en forfatter som absolutt har overbevist med debuten sin! Tommel opp- vi leser gjerne mer av samme kaliber! Terningkast fem hos bokelskere.no.
Beathe har også lest boka, og vi har hatt en ganske lik leseopplevelse- les gjerne omtalen henne, eller les utdrag fra boka her!
*************************
Fie faller
Therese Aasvik
Ca 220 sider
Ebokbib
Ps. Jeg kom på at det likevel er en ting jeg ikke er like begeistra for her, en bagatell,men likevel.
Coveret på boka. Ikke selve bilde som forfatteren selv er kunstneren bak, men det var den hersens blurben da! Jeg er overhodet ikke interessert i at en annen billedkunstner falt hodestups for en deilig opprivende bok. Overhodet ikke. Jeg mener fortsatt at det er en uhyrlighet å søle til bøker med den slags- det kan til nød godtas på billigutgaver, og da helst på baksida. Hrmmf!
Jeg hadde allerede bestemt meg for å lese denne boken da jeg leste Beathes omtale hinn dagen, men nå er jeg virkelig overbevist! Enig med deg, ang. blurber :)
SvarSlettSå ba at du vil lese boka, Tine! Jeg trur du kommer til å like det meste ved den.
SlettNår det gjelder kommentaren min helt til slutt i innlegget... Hadde jeg visst at NRK hadde en artikkel om akkurat det samme, hadde jeg helt sikkert droppa det. Slik det har blitt nå, føler jeg at det bare har blitt en dum diskusjon om blurber, i stedet for at ei god bok får velfortjent og positiv omtale- og jeg blir litt lei meg for kanskje å ha båret ved til bålet.
Din begeistrede omtale til tross, blurbefiaskoen har dessverre bidratt til at jeg har null interesse av å lese boken. Skjønt, synd for forfatteren at forlaget i dette tilfellet har vist veldig dårlig skjønn.
SvarSlettEllikken? Kan du ikke tenke litt på det da? Jeg skulle virkelig ikke skrevet det om blurbene hvis det alene får noen til å droppe boka. Jeg vet det er lett, men man skal ikke skue hunden på hårene- i hvert fall ikke BARE det!
SlettNei, nei, ikke din feil! Mine betenkeligheter skyldes en mer offentlig debatt. Dessuten fikk jeg så dårlig samvittighet av kommentaren min at jeg måtte klikke meg inn igjen for å tone det hele litt mer ned... :-)
SlettTakk for veldig hyggelig omtale! Jeg har fått passet mitt påskrevet det siste døgnet når det gjelder disse personlige blurbene og kommer nok ikke til å gjøre det sånn en gang til. Men som de fleste debutanter, har jeg vært opptatt av å nå ut til flest mulig. For meg som bokkjøper, er det interessant å vite hva andre, vanlige lesere, synes om en bok. Men fra min side har det vært ment som en grasrotbevegelse og ikke et forsøk på å undergrave seriøs litteraturkritikk. Jeg håper at boka blir både anmeldt og kritisert. Dette er et nytt felt for meg, og jeg har mye å lære. Derfor ser jeg på det som en stor fordel å både kunne få tilbakemeldinger fra vanlige lesere – og kritikk fra noen som virkelig kan det. mvh Therese Aasvik
SvarSlettHei! Så godt at du har fått med deg det positive her, for jeg likte virkelig boka veldig godt, og håper ikke det med blurbene gir noen negative konsekvenser ved at noen dropper boka. Gjør de det ene og alene pga det, har de seg selv å takke for å gå glipp av en god historie! Mitt ankepunkt går kun på det estetiske, jeg synes blurber generelt forstyrrer når de er trykt på ei ellers fin framside, og det synes jeg fortsatt at det gjør her. Da jeg så det første gangen, tenkte jeg det var forlaget som hadde "klistra det på" og ødelagt bildet ditt...
SlettVi får håpe det er slik at all publisitet er god publisitet!
Jeg skvetter alltid når jeg ser forfattere kommentere bokblogger, men fikk lyst til å gi deg honnør for en klok og ryddig kommentar.
SlettPersonlig forstår jeg din intensjon til det fulle. MIN kritikk retter seg ene og alene mot forlaget som har mer enn nok kompetanse og erfaring til å råde deg til noe annet.
Takk for det Elliken. Forlaget tok en vurdering på dette og landet på at leseruttalelser fra "kvinnen i gata" var et orginalt og friskt markedsføringsgrep. Selv om jeg ikke kommer til å gjøre det sånn igjen, så føltes det riktig for denne boka. Den neste romanen min er en mer stillferdig bok som krever en annen type markedsføring. Så hvis du ikke vil lese Fie faller, så kanskje du ihvertfall vil lese den neste når den kommer? :)
SlettJeg har sett den artikkelen og det er synd at forlaget ikke viste bedre dømmekraft i dette tilfellet. Selv legger jeg nesten ikke merke til blurbene for jeg leser de nesten aldri likevel, og jeg blir ikke påvirket i noen grad av det som står der.
SvarSlettNår det gjelder selve boken så var det en fin debut, og jeg håper at Eli over her leser den til tross for blurbe-tabben. Takk for link forresten.
Når det gjelder din kommentar hos meg så er jeg høyst usikker på hvem som kan egne seg til den rollen - synd at han slutter rett før en VM-sesong.
Hei Beathe- og takk for at du gjorde meg oppmerksom på at det var skrevet om disse blurbene! Jeg hadde ikke fått det med meg, og ble rett g slett lei meg da jeg leste den. Hadde jeg visst om artikkelen på forhån, hadde jeg nok ikke kommentert det i innlegget, g uansett går mitt syn på saken bare på det estetiske. Jeg synes det er synd at ellers fine framsider blir "ødelagt" av reklame- for øvrig synes jeg det er et like stort overtramp hvis noen klistrer prislapper på framsida av ei bok...
SlettKlart jeg må lese denne boka! Og ang blurber, jeg velger å overse slike.
SvarSlettSå bra! Jeg er nesten helt sikker på at du kommer til å like boka!!
SlettGleder meg til å lese omtalen din etterhvert ;o)
Mange gode innspill her. Selv føler jeg at jeg har fått kjent på boktrollene de siste dagene, hvor stygt det kan bli, kanskje jeg bare har fått et lite glimt. Det er nesten så jeg får lyst til å si at dette blurbegreiene hele tiden har vært en del av en bevisst prosess, nettopp for å illustrere hvordan det kan være å komme inn i et miljø på litt feil måte, som Fie på Snarøya.
SvarSlettMen jeg har fått mer støtte enn tyn, og selv om jeg ser at blurbebruken burde vært mer gjennomtenkt, så synes jeg det er interessant å se hva som skjer i en sånn situasjon. Fie faller handler jo om å drite seg ut, gang på gang, for så å vaklende stable seg på beina igjen i en skjørere, men kanskje klokere utgave. Det handler om hvordan man tar det.
Uff, jeg synes hele denne saken kom litt ut av proporsjoner i.o.m den nrk-artikkelen! Det er jo en filleting, og det bør selvfølgelig være mer takhøgde enn som så...
SlettMorsomt at du sammenligner "korstoget" litt med det Fie opplvede på Snarøya, selv om jeg ikke vil gå så langt som å karakterisere det som å drite seg ut- både "saken" og ikke minst boka handler etter mi oppfatning mer om å gjøre feil vurderinger...
Uansett: en dag man har lært noe er aldri en helt håpløs dag, og jeg heier fortsatt på deg og Fie ;o)
Takk for det :)
SvarSlettSer man det! Det har jo fungert kjempegodt: nytt opplag allerede nå- det betyr jo (takkogpris ;o) at mange vil lese! Grattis!!
SlettTusen takk :) Det viktigste for meg er jo at folk vil lese og at boka kan bety noe.
SlettVeldig kjekt å lese dialogen dere har hatt rundt dette. Jeg fikk ikke med meg NRK artikkelen, og har vært opptatt med å lese, så praten deres gikk meg hus forbi. Minner litt om Geir sin dialog med en forfatter for en uke siden, sporty av Therese Aasvik å dele sine tanker. Nå skal jeg skrive om boken, og disse blurbene kommer jeg ikke til å nevne med et ord i min omtale :)
SvarSlett