Duft av parfyme, av Kathleen Tessaro

Silke forlag (som i løpet av februar blir en del av Vigmostad & Bjørke), 2014
426 sider
Oversatt av Eva Ulven
Antakelig anmeldereksemplar.

"Duft av parfyme" er bygd opp på en måte man begynner å bli ganske godt vant til. Vi beveger oss mellom flere byer og følger to personer i to forskjellige tidsrom. Det er først og fremst Eva Dorsey/ d´Orsey som vi følger fra hun blir ansatt som stuepike ved et fasjonabelt hotell i New York City i 1927, da er hun fjorten år gammel. Hun er ei spesiell jente med en spesiell bakgrunn og spesielle egenskaper. Gjennom stuepikejobben og den senere "karrieren" treffer hun andre spesielle mennesker som også har spesielle egenskaper- og livet hennes blir helt spesielt. Det heter seg at spesielt er bra, men det finnes ingen regel uten unntak..
Grace Munroe/ Maudley er den andre kvinnen vi møter. Vi forflytter oss til London og året er 1955. Grace er forholdsvis nygift, men har innsett av ekteskapet neppe kommer til å bli av det lykkelige slaget. Etter en abort blir det slått fast at hun ikke kan få barn, mannen føler seg snytt og Grace føler seg som en defekt vare. For å fylle livet med noe annet enn barn og kjernefamilie, har hun så smått begynt å lete etter alternativer, da hun mottar en flybillett til Paris og  et testamente fra et advokatkontor. De hevder hun er hovedarving etter Madame Eva d´Orsey- en kvinne Grace aldri har hørt om, men som den erfarne to-skjebner-flettes-sammen-roman-leser man har blitt etterhvert, skjønner man selvfølgelig at joda- forbindelsen er der den! Det spennende er å følge med på at løse tråder nøstes opp og flettes sammen til et helt bilde!

Enn at denne har stått her ulest så lenge??! Jeg har blitt lurt av framsida og tittelen som begge deler signaliserer Dameroman deLuxe- enda til med stor D! Jeg kan lett se for meg at et annet framsidebilde og tittel (Boka heter opprinnelig The Perfume Collector), ville appelert til mange flere lesere, for boka var virkelig besnærende! Alle de eksentriske personlighetene, idéen om parfymemakeri og hvordan forskjellige lukter mer enn noe annet gir nytt liv til glemte og fortrengte minner, gjør historien både fargerik, original og interessant. Dette er ikke bare lett underholdning, den ga også litt å tenke på i forhold til det å bli utnyttet og å utnytte andre- kanskje til og med gjensidig utnytting på forskjellig vis? Om hvordan de tilsynelatende minste valgene kan være de viktigste, og hvordan man kan lære seg å leve med de feilene man har gjort. Og at den fasaden man ser, kanskje aldri viser hele sannheten.
Boka består av forholdsvis mye dialog, og jeg synes Tessaro har gjort en fabelaktig jobb med å speile tida historien er lagt til. De er så gjennomført høflige, til og med når de er fly forbanna! Men kjære Dem? Det kan De ikke mene? Andre detaljer er også med på å underbygge det tidstypiske, som for eksempel at så godt som alle røyker sigaretter, med eller uten munnstykker- og det røykes innendørs! På senga! På sykehus!! Altså: de røyker mens de ligger i sykesenga på et flermannsrom på sykehuset!! Det er så fantastisk at jeg gjerne ville sett dette på film! (Og det sier jeg som er superantirøyk og kanskje ser tre filmer i året...)

Som dere skjønner er jeg strålende fornøyd med første runde av Heddas Bokhyllelesing 2016, og jeg kan lett anbefale boka hvis du vil lese noe lett, men likevel passe originalt, spennende og fornøyelig. Neste runde går uke 9, og for sikkerhets skyld kommer jeg til å holde meg til samme sjanger; da er det "Sommerfugløya" av den tyske forfatteren Corina Bomann som står for tur- noen som har lest den? Etter denne oppturen har jeg allerede begynt å glede meg, og håper det blir en like positiv overraskelse som Duften av parfyme ;o)

Andre som haar blogget om boka er Tine, Åslaug og Heartart Alle tre likte boka godt!