2015- stafett og sjarmøretappe

Da har jeg bestemt meg for at det bare må bli et siste samleinnlegg a´la sprintstafett for å runde av 2015. En sprintstafett har bare fire etapper, så alle kan dessverre ikke bli med. Man kunne selvfølgelig håpe at alle hadde vist seg fram fra si beste side, men slik er det jo heller ikke, enkelte hadde en dårlig dag på jobben, evt noen i smørebua hadde en dårlig dag!

Første etappe:
Dina brev lägger jag under madrassen
Av Astrid Lindgren og Sara Schwardt
På mange måter ei interessant bok som jeg faktisk leste på svensk! Når man leser andres brev, noe som strengt tatt er å tråkke litt over anstendighetens grense, bør man i det minste prøve å unngå oversettelser og omarbeidelser. Artig og rørende fra to mennesker som fra vidt forskjellig stadier i livet forteller om stort og smått, gleder, sorger og utfordringer, samtidig som brevene gir glimt av hendelser og stemninger som preger resten av samtida. Starten på en svenk bølge i sommerens lesing.
Konklusjon: vel gjennomført etappe!

Andre etappe:
H for hauk
Av Helen MacDonald
Denne hadde jeg (grusomt) høye forventninger til. Den er bejublet og overstrødd med priser, og det ble kort og godt en skuffelse. Boka handler om den kvinnelige hovedpersonen som bestemmer seg for å temme en hauk, samtidig som det refereres veldig mye til gamle bøker om falkonering. Når forlaget i sin presentasjon presterer å skrive at høsehauken er den ondeste av alle rovfugler, går det nærmest i svart her, for makan til manglende innsikt og forståelse for natur og dyreliv skal man lete lenge etter. Dyr og fugler er ikke onde, de har utviklet ulike teknikker for å overleve. Det er mennesker som er onde, ondskap er ikke overlevelse, det er å ødelegge andre antakelig for å framheve seg selv. Et stort filosofisk spørsmål jeg ikke skal gå nærmere inn på her, men jeg skjønner ikke at jeg i det hele tatt orket å leste den!
Jeg endte opp med terningkast fire, og i utgangspunktet skulle man tru det var bra, men når det er en dominerende toer for gamle fordommer og referanser, og 6 for Helens egen historie, er det mest av alt irriterende.
Konklusjon: Is i rubben, ødelagt binding, dårlig trent, dårlig dag. Laget ligger beklageligvis ubegripelig langt bak teten etter denne etappen.

Tredje etappe:
Åtte minutter
Av Linda Klakken
Jeg er svoren fan av ebokbib. Den er som ei lett tilgjengelig og ikke minst gratis boksamling samla i et lesebrett. Genialt! Ikke minst når man vil utforske nye forfattere og sjangere. Dette er ei utrolig fin lita diktsamling med tanker som blant annet settes i gang  av og surrer rundt Klakkens datter, hennes observasjoner og innfall. Jeg gleder meg over naturbildene og varmes av nærheten mellom mor og datter. Denne vil jeg faktisk ha i den fysiske samlinga mi!
Konklusjon: Full klaff med alt fra ski og utstyr, dagsform, teknikk og fokus. Antagelig et av utøverens desidert beste renn- kommentatorene fyrer seg opp og har trua på at det likevel kan gå veien!

Sjarmøretappen:
Jippi
Av Eli Hovdenak
Jeg hevder fortsatt hardnakka at alle unger er glad i dyr- så sant de får muligheten til det, og det er bare en ting her i verden jeg selv elsker høyere enn hunder. Glade hunder som bobler over av smittsom livsglede! Det er selvfølgelig et pre hvis hundene er tredimensjonale og i live, men om de er så tynne og flate at de får plass mellom sidene i ei barnebok, så depper jeg så visst ikke av den grunn- spesielt ikke når de er så sjarmerende som de er i denne boka! Jippi er en eneste opptur og en lykkepille av de skjeldne- sjekk her og her!
Konklusjon: Diskusjonene gikk høyt etter at Jippi ble tatt ut til å gå siste etappen, men nå er det bare å bøye seg i hatten for en særdeles imponerende innhenting. Med hånda på hjertet kan vi vel være enige om at ingen kunne gjort en bedre spurt en dette! Fra å ligge fem-seks meter bak i siste sving, tok hun en smart innersving, valgt rett spor på oppløpet og sprinta inn til en klar seier!

Gratulerer med vel gjennomført leseår-

tillykke med det nye
☺