La det snø- og snø ble det ❄️

Av Maureen Johnson, Lauren Myracle og John Green
Lydbokforlaget/ Gyldendal, 2015
(klikk på lenkene for leseprøve/ mer info)
Spilletid: 7:25/ 320 sider
Oversatt av Stian Omland
Lest av Kikki Stormo,
Karin Okkenhaug Seim og
Christoffer Staib.

Hvordan kjennes det å være tilbake i hverdagen? Kjennes det litt tomt uten nisser, glitter, smultringer og engler som daler ned i skjul? Hadde det vært greit med en myk overgang til striskjorte og havrelefse?
Jeg har et supert forslag! Jeg har nemlig lest/ hørt tre aldeles nydelige julefortellinger! De er beregnet for ungdom, men ettersom alle gjerne vinker litt beskjedent til barnet i seg i disse juletider, er denne helt innafor og kan anbefales også til de av oss som har oppdaget ett og annet grått hår og/ eller ei og anna rynke hist og her.
Jeg vet ikke hvordan de tre forfatterne har samarbeidet om dette prosjektet, men det framstår som tre separate fortellinger med tre hovedpersoner, som til dels har felles bipersoner og kulisser- og der historiene til slutt ender opp på samme Starbucks, og det viser seg at- om ikke alt- så i hvert fall mye flettes inn i hverandre.
Ta tidenes (amerikanske) snøstorm, minst tre knuste ungdomshjerter, en håndfull misforståelser, litt såret selvbilde, et lite dryss sukker og kanel, en søt rosa mikrogris, en stor rull aluminiumsfolie -og vips så har du et julemirakel! Eller kanskje til og med selve JULEMIRAKELSENTRALEN!
Stort og fornøyelig persongalleri. Sjarmerende, søte, morsomme, romantiske, handlingsmettede og ikke minst stemningsskapende historier. De tre oppleserne er dyktige og er med på å gi ekstra liv til fortellingene, samtidig som de er med på å understreke ulikhetene hos de tre hovedpersonene. 
Denne ligger an til å bli hentet fram igjen om la oss si en elleve måneders tid- jeg skal minne dere på det når peppernøttene er i boks neste gang ♥

❄️  ❄️  ❄️  ❄️  ❄️  ❄️  ❄️  ❄️  ❄️  ❄️  ❄️  ❄️  ❄️  ❄️  ❄️  ❄️  ❄️  ❄️ 

Som jeg nevnte i forige innlegg, blir jeg som regel ikke overmannet av julestemning. "La det snø" hørte jeg i romjula, og tenkte at "Fader heller! Kan de snø ned når de er på vei til julefeiring i Florida, må det da være mulig å mane fram litt vinterstemning her også!??" Jeg har aldri prøvd meg på å diktere været, men i dette tilfellet viste det seg faktisk at det kan la seg gjøre! Jeg klippet snøkrystaller som jeg hengte opp i vinduet, og fant fram strikkepinner og garn for å strikke votter med det treffende og aktuelle navnet "Isrosa". To dager etter begynte det å fisle ned litt lett snø, ikke mye, men det dalte jevnt og trutt hele dagen, og allerede lørdag var det såpass at vi kunne finne fram et par gamle ski og prøve oss opp lia. Søndag ble det en ny tur, men så ble det visst litt for mye vinterstemning og litt for kaldt til at det blir flere turer med det første. Det spørs om jeg skulle holdt meg til enten papirkrystaller eller votter ;o) Uansett, jeg har mitt eget lille julemirakel...