Irma Dahl- begravelsesagent med posttraumatisk stresslidelse

Før jul kom det ganske så overraskende ei bokpakke fra Juritzen Forlag. Innholdet viste seg å være et par forhåndseksemplar av bøker som skulle gis ut på nyåret, altså i disse dager. Sida den andre boka var nummer ettellerannet i en krimserie jeg ikke har lest begynnelsen på, har jeg bare lest Kristine S. Henningsens roman "Irma Dahl- den dedikerte begravelsesagenten".
Forlaget beskriver boka blant annet som tragisk, frisk, merkelig, foruroligende og ubetalelig morsom. Det skal ikke stikkes under en stol at det kimer i alarmklokkene; pleier de nå egentlig å være så morsomme, disse bøkene som utgir seg for å være akkurat det? Erfaring tilsier at man ikke bør ha altfor høye forventninger i den retningen, men det kan jo likevel være bra underholdning?!

Tittelen sier i grunnen alt om hva boka handler om. Irma Dahl jobbet tidligere ved en palliativ sykehusavdeling, men etter en hendelse som forbigås i litt for mye stillhet i boka, måtte hun slutte. Hun begynte da som frivillig telefonvakt hos Kirkens SOS, der hun hadde store forhåpninger om å kunne komme i kontakt med selvmordskandidater. Skuffelsen blir stor da det viser seg at det bare er folk med helt alminnelige hverdagsdepresjoner som ringer inn. Det er først da hun får jobb som tilkallingshjelp i et begravelsesbyrå hun føler at hun har kommet på rett hylle i livet. Hun står på og gjør på absolutt alle måter alt for at Wulfs Begravelsesbyrå skal være det dominerende i byen.
Det er antakelig i disse smått absurde, men lite troverdige situasjonene man skal finne det friske og morsomme. Jeg for min del, lurer bare på hvordan et menneske som så tydelig lider av posttraumatisk stresslidelse kan bli brukt som marionette i en komedie?? Leseren skjønner fort at hovedpersonen har med seg noe ubearbeidet i bagasjen, og at dette "noe" har med barndom, familie og død å gjøre.
Jeg synes idéen her er god, og hadde forfatteren lagt mer vekt på denne psykologiske delen av historien, kunne det blitt veldig interessant!
Jeg vil ikke utbrodere for mye, forfatteren har skrevet en roman som sikkert kommer til å få en del positive bloggomtaler etterhvert, men jeg føler boka mangler et mål eller en hensikt. Hvor vil hun med dette? Slik den framstår nå, er den verken fugl eller fisk, ikke spesielt morsom, ikke spesielt morsom, ikke spesielt spennende, ikke spesielt interessant. Grei nok hvis man er i mangel av noe annet, men virker kanskje litt uferdig (selv til forhåndseksemplar å være...)?

Juritzen Forlag, 2016

Ca 330 sider

Forhåndseksemplar