Rekviem av Øystein Wiik

Lydbokforlaget/ Aschehoug, 2015
12 timer 25 minutter/ 487 sider
Lest av forfatteren
Lydfil fra forlaget/ biblioteksbok

I bok nummer fem med den tidligere operajournalisten Tom Hartmann i hovedrollen, opplever han alle foreldres mareritt: dattera Cecilie forsvinner etter en konsert med svartmetall bandet WWW. Ingen har sett noe, ingen har hørt noe, de venter at noen kanskje skal sette fram krav om løsepenger, men fortsatt helt tyst. Samtidig opplever vokalisten i WWW, Wiliam Wotan Wagner det han tror er sitt livs store mareritt, da han våkner opp på et hotellrom med ei iskald og død ungjente ved siden av seg i sanga. Han husker ikke noe som helst som kan gi pekepinn om hva som har skjedd eller hvem jenta er. Utover i boka skal både han og leseren få oppleve av dette er som en søt liten dagdrøm i forhold til det som kommer... Selv om det er opplagt at leseren skal lure på om det faktisk er Cecilie som er død, og selv om det for en som har lest litt krim er opplagt at det ikke er så enkelt, sitter man likevel med et lite snev av tvil- det kan jo være henne..? Det er nettop det som er så genialt med Øystein Wiiks bøker; han har en oppfinnsomhet og uforutsigbarhet som gjør at man aldri kan være helt sikker på hvordan ting henger sammen- det eneste sikre er at det er en sammenheng!
Jeg er ingen tilhenger av lange handlingsreferat, men her synes det nærmest umulig å skrve kort.. Som alltid holder Wiik  et forrykende tempo, leseren kastes fram og tilbake, både i tid og mellom forskjellige steder og handlingstråder. Nye karakterer dukker stadig opp- og alle er mer eller mindre viktige i den store sammenhengen, for oppbygging av dramaet og for at saken til slutt løses.
Før løsningen finnes ved svenskegrensa rett inn for Røros, er man innom korrupsjon, utpressing, hevngjerrighet, griskhet, misunnelse og naivitet, en pelsdyrfarm, et par obduksjonssaler, ei badstue, en flyplass, et lydstudio, sykehus, Tjuvholmen og ikke minst Bergtaden Ziir, den spesielle Røros-kirka hvor det skal arrangeres en kombinert trettiårs-dag og metall-konsert som til slutt kommer helt ut av kontroll- og det hele ender i et svært dramatisk gissedram.
Jeg blir bare mer og mer glad i Øystein Wiik som krimforfatter- og ikke minst som oppleser av sine egne bøker. Han bobler over av fantasi og kreativitet, språklige krumspring, fiffige paraleller til virkelige saker, navn og personer, og drapene er så groteske og grusomme at hvis dette hadde vært skrevet av en annen forfatter med en annen stil og et mer ordinært "krim-språk", ville det bare blitt kvalmt og framstøtende.

Som nevnt er dette femte bok i serien. Jeg har foreløpig ikke lest de to første, det skal jeg nok gjøre en gang, men poenget mitt er at man slett ikke trenger å ha lest de første bøkene for å ha fullt utbytte av hver enkelt bok. Hver sak får en skikkelig avslutning, og selv om det av og til refererer til tidligere hendelser, er det slett ikke avgjørende at man har inngående kjennskap til forhistorien. Det viktigste er i grunnen bare at man finner ei av Tom-Hartmann-bøkene og lar seg rive med! Sprudlende oppfinnsomhet, uforutsigbarhet, spenning, humor, dramatikk- anbefales varmt og hjertlig!

*************************************

Det er utrulig hvor fort tida går!!
I store deler av 2009 og 2010, var Ziir´n stengt på grunn av store reataureringsarbeider både utvendig og innvendig.

I februar 2011, var jeg på åpningen av røros-mart´nan. Det var første- og eneste- gangen jeg har hørt applaus fra ca femtusen par votter! Forbønder kom inn på Malmplassen med handlesvarer som i gamle dager; forsyninger til bergdrifta, folk og fe, Dalarne Femund Lasskjørerlag hadde med seg køl, mens nord-østerdølene hadde med seg tjurru (eller tjære, som det også kalles). Dette var spesialvarer de hadde framstilt på gammelmåten det ene året- nettopp i forbindelse med restaureringa. Om de etter kjøpslagning fikk den gode prisen de håpet på, er for meg ikke kjent, men at de hadde gode


kort på hånda var det ikke tvil om: Det utvendige taket var også reparert, og opprinnelig var taket behandla med ei spesiell blanding av køl og sand som beskyttelse mot sol, vær og vind og tjukk tjurru som "lim". Med et totalbudsjett på 72 millioner for hele prosjektet, ble det nok litt til både køl og sand, tenker jeg!
Vi var selvfølgelig en tur innom kjerka også- selv en ateist som meg ble litt høytidsstemt! Innvendlig er gir det mer assosiasjoner til russiske teatre enn til et kirkebygg! 
Det er ikke for ingenting at det over inngangsdøra står
"Til Guds ære og Bergstadens Ziir"- altså til Bergstadens pryd. 
Hvis jeg ikke tar helt feil, er det ny mart´na om en fjortendagerstid, så de som vil sjå hvor gisseldramaet i "Rekviem" finner sted OG få med seg en uforglemmelig votteapplaus bør passe på da!