Brudekisten- lydbok med smell :o)

Unni Lindell

Lydbokforlaget, 2014
Spilletid 13 timer, 23 minutter
Forbilledlig lest av Håkon Ramstad.

Hør utdrag her!

Dette er Lindells tiende bok med Cato Isaksen som hovedetterforsker, den fjerde (?) hvor Mariann Dahle er med. De sju første bøkene har jeg lest/ hørt, men "Sukkerdøden" og "Djevelkysset" forsvant i vrimmelen av andre fristende bøker. Det er mulig jeg må plukke opp de to også, for hittil har jeg ikke funnet noe negativt å peke på ved Lindells bøker!

Denne gangen ligger forhistorien plassert ved nå nedlagte Gaustad Sykehus. På slutten av 1980-tallet ble det arrangert barnedager ved sykehuset, og tanken var vel at barn med tilknytning til psykiatrien skulle møte andre i samme situasjon samtidig som de holdt kontakten med fedrene sine. Denne dagen for snaut 25 år sida ble et av barna funnet død i kjelleren, tilsynelatende hadde hun falt ned fra ei gardintrapp og slått hodet i betonggulvet. Hendelsen ble dermed arkivert som ei beklagelig ulykke. Nå som foreldelsesfristen nærmer seg, har ett av barna, Aud, bestemt seg for å skrive en avisartikkel om det som hendte på Gaustad denne dagen. Hun kontakter Emmy, som også var tilstede da, for å fortelle (eller advare?) henne hva hun har satt seg fore- saken vil utvilsomt få store konsekvenser for flere av de innvolverte.
Allerede samme kveld, blir Aud brutalt myrdet, og det eneste vitnet er hunden hennes...
Her er det selvfølgelig et rikt utvalg av mulige motiver og gjerningsmenn. Det trekkes det tråder og legges ut hint, spor og villspor.
Cato Isaksen og Mariann Dahle må igjen -høyst motvillig- jobbe sammen for å løse saken. I hodet mitt har jeg et bilde av de to som et damplokomotiv: når de først har fått opp dampen og farta er de ustoppelige! Problemet er at boltene på ett av hjulene ikke er skrudd skikkelig etter, så når farta blir for stor begynner det å skingle.. Mariann Dahle er skarp og observant, men slett ikke en etterforsker med dømmekraft og den nødvendige roen...

Sikkord: stort, variert og truverdig persongalleri. Litt skremmende, mørkt, mystisk og spøkelsesaktig miljø; det nedlagte gamle sykehuset, med korridorer, kulverter og katakomber. Når man heller en dose (mislykket) psykiatri opp i det hele, blir det rett og slett litt guffent!
Jeg likte boka kjempegodt, og anbefaler den varmt og hjertlig til de av dere som liker tradisjonell krim. Andre bloggere som har lest og likt boka er Tine og Rita- Begge to er damer som leser mye, er glad i krim og som er litt kresne på hva de jubler for, så at de er begeistra er nok mer å legge vekt på enn hva jeg synes, for jeg er generelt lett å gjøre fornøyd- lucky me ;o)