
Jeg har endelig lest historien om "Herr Fikrys litterære liv".
Så har også jeg latt meg fortrylle av den sjarmerende, grinebitende Herr Fikry.
"Herr Fikrys litterære liv" er ei bok du bare MÅ lese!!
Gabrielle Levin har gitt alle bokelskere og lesehester en uforglemmelig opplevelse!

...Jo
da... Det stemmer jo alt det der, men alt er blitt sagt og skrevet
allerede, og det er så kjeeedeliiiig å bare repetere det andre har sagt
før meg. Jeg nøyer meg med å skrive en påminnelse om at dere bør skyve
boka oppover på leseønskelistene deres! Lisa Vesterås har oversatt
historien fra engelsk, så den kan ikke leses med tanke på
Bokbloggerprisen som mange ser ut til å ha fokus på, men likevel: denne
er ikke spesielt lang, den er lettlest og det er ei bok de aller, aller
fleste vil glede seg over å ha lest.


Jeg hadde bare kikka raskt på konklusjonene til de som har lest og
skrevet om boka før jeg begynte å lese. Jeg var dermed ganske uvitende
om hva som vanta meg;
nok ei bok om bøker og leseglede, var det
jeg (som vanlig passe fordomsfull) tenkte. Riktignok er det meste av
handlinga lagt til en bokhandel, men det er alt som skjer mellom folkene
som på en eller annen måte føler seg knyttet til den som gjør
historien; først og fremst A. J. Fikry (vi får av en eller annen grunn
ikke vite hva A. J. står for). Han ble enkemann for et par år sida, da
kona som
absolutt alle elsket, døde i ei bilulykke. Fikry
klandrer seg selv for at han ikke hadde tatt ansvar og kjørt denne
turen- og han føler at naboer, kunder, venner, familie og bekjente også
klandrer ham; det hadde vært bedre hvis vakre, søte, hyggelige, dyktige
Nic hadde fått leve, selv om det hadde betydd at A. J. måtte sette livet
til. (Sånn man kanskje har lett for å klandre seg selv, og sånn man
gjerne har lett for å tenke at andre tenker...) Ok, da fortellinga begynner, er Fikry egentlig ganske klar for å dø-
eller i det minste klar for å selge bokhandelen (den går bare dårligere
og dårligere uansett), flytte fra øya og leve sine siste dager på
pengene han kan tjene ved å selge et skjeldent fint eksemplar av Edgar
Allen Poes "Tamerlane". Det er bare det at plutselig skjer alt på en
gang: han blir kontaktet av en ny forlagsrepresentant, boka som var
selve pensjonsforsikringa hans blir stjålet, og av alle ting: noen
setter igjen en liten unge i butikken hans i det han har latt døra stå
ulåst mens han selv er ute. Dette utløser så klart en rekke nye
hendelser, som fører til nye hendelser, som fører til... Helt til det
viser seg at hele hstorien er et tilbakeblikk! Herr Fikry har nøstet opp
sitt eget liv for at Maya, dattera, skal vite hvem
hun er, og hvordan og hvorfor alt ble som det ble. Som jeg skrev innledningsvis: dette er ei nydelig bok! Den begynner
med latter og fornøyelige skildringer, før man avslutter med
papirlommertørlær og snufsing. Fornøyelig, sorgmunter, morsom,
romantisk, gripende- man kan hoste opp så mange superlativer man bare
orker, helt til det går over i skamros, og da kan man i grunnen gi seg. Persongalleriet
er variert, troverdig og absolutt til å bli glad i, relasjonene mellom
folkene er overbevisende, miljøskildringene er preget av regn og dårlig
vær (i det minste er det det inntrykket jeg sitter igjen med..),
oppbygginga av historien og en litt uventet avslutning gjør dette til en
høydare!
Les! Les!
(Ok... dette ble vel kanskje litt mer enn en liten påminnelse, men la oss kalle det en
lang påminnelse ;o) Det viktigeste er tross alt å spre det glade budskap!
Og forresten var jeg ikke helt ferdig enda heller! Hva synes dere om framsidene som er brukt på boka rundt omkring? Jeg klarte omsider å finne den norske uten blurbs (som jeg bare synes ødelegger! Blurbs kan trykkes på klaffene inni boka, eller til nød bakpå), og har lagt dem inn her slik jeg rangerer dem; den beste øverst, og den dårligste nederst..
(Bildene er frekt og freidig tatt fra tilfeldige nettsider, og jeg tok meg aldri bryet med å notere meg rettighetshaverne. Boka derimot fikk jeg fra forlaget, Silke, så jeg kan i det minste, og i anstendighetens navn si
takk til forlaget for leseeksemplar !!)
Søte fine boka!!! Ang omslagene liker jeg både det norske og det med mannen og jenta som ser på himmelen.:) Ha en fin kveld .:)
SvarSlettDette er en sånn bok som jeg kunne ønske jeg ikke hadde lest, for da hadde jeg hatt en god leseopplevelse foran meg. Dette er en sånn "pausebok" som kan nytes mellom slagene :)
SvarSlettJeg er enig, les! Fortellingen er ikke desillusjonerende, egentlig er den ganske forutsigbar, likevel er den skrevet på en måte som begeistret meg tiltross for dette. Min anmeldelse finner du forresten her.
SvarSlettHa en fortsatt flott mandag, Berit :)
Hahahaha, stavekontroll altså! desillusjonerende = revolusjonerende ;)
SlettHehe! Boka er verken desillusjonerende eller revolusjonerende, bare veldig veldig fin!
SlettOg stavekontrollen er fortsatt ikke tankeleser (selv om det virker som den trur det sjøl...), så det blir rett som det er noen rare meldinger rundt forbi ;o)
Stavekontrollen har gitt meg mang en god latter, men noen ganger blir det flaut he he.
Slett