lørdag 27. september 2014

Herr Fikrys litterære liv, av Gabrielle Zevin

Jeg har endelig lest historien om "Herr Fikrys litterære liv".

Så har også jeg latt meg fortrylle av den sjarmerende, grinebitende Herr Fikry.

"Herr Fikrys litterære liv" er ei bok du bare MÅ lese!!

Gabrielle Levin har gitt alle bokelskere og lesehester en uforglemmelig opplevelse!


...Jo da... Det stemmer jo alt det der, men alt er blitt sagt og skrevet allerede, og det er så kjeeedeliiiig å bare repetere det andre har sagt før meg. Jeg nøyer meg med å skrive en påminnelse om at dere bør skyve boka oppover på leseønskelistene deres! Lisa Vesterås har oversatt historien fra engelsk, så den kan ikke leses med tanke på Bokbloggerprisen som mange ser ut til å ha fokus på, men likevel: denne er ikke spesielt lang, den er lettlest og det er ei bok de aller, aller fleste vil glede seg over å ha lest.
Jeg hadde bare kikka raskt på konklusjonene til de som har lest og skrevet om boka før jeg begynte å lese. Jeg var dermed ganske uvitende om hva som vanta meg; nok ei bok om bøker og leseglede, var det jeg (som vanlig passe fordomsfull) tenkte. Riktignok er det meste av handlinga lagt til en bokhandel, men det er alt som skjer mellom folkene som på en eller annen måte føler seg knyttet til den som gjør historien; først og fremst A. J. Fikry (vi får av en eller annen grunn ikke vite hva A. J. står for). Han ble enkemann for et par år sida, da kona som absolutt alle elsket, døde i ei bilulykke. Fikry klandrer seg selv for at han ikke hadde tatt ansvar og kjørt denne turen- og han føler at naboer, kunder, venner, familie og bekjente også klandrer ham; det hadde vært bedre hvis vakre, søte, hyggelige, dyktige Nic hadde fått leve, selv om det hadde betydd at A. J. måtte sette livet til. (Sånn man kanskje har lett for å klandre seg selv, og sånn man gjerne har lett for å tenke at andre tenker...) Ok, da fortellinga begynner, er Fikry egentlig ganske klar for å dø- eller i det minste klar for å selge bokhandelen (den går bare dårligere og dårligere uansett), flytte fra øya og leve sine siste dager på pengene han kan tjene ved å selge et skjeldent fint eksemplar av Edgar Allen Poes "Tamerlane". Det er bare det at plutselig skjer alt på en gang: han blir kontaktet av en ny forlagsrepresentant, boka som var selve pensjonsforsikringa hans blir stjålet, og av alle ting: noen setter igjen en liten unge i butikken hans i det han har latt døra stå ulåst mens han selv er ute. Dette utløser så klart en rekke nye hendelser, som fører til nye hendelser, som fører til... Helt til det viser seg at hele hstorien er et tilbakeblikk! Herr Fikry har nøstet opp sitt eget liv for at Maya, dattera, skal vite hvem hun er, og hvordan og hvorfor alt ble som det ble. Som jeg skrev innledningsvis: dette er ei nydelig bok! Den begynner med latter og fornøyelige skildringer, før man avslutter med papirlommertørlær og snufsing. Fornøyelig, sorgmunter, morsom, romantisk, gripende- man kan hoste opp så mange superlativer man bare orker, helt til det går over i skamros, og da kan man i grunnen gi seg. Persongalleriet er variert, troverdig og absolutt til å bli glad i, relasjonene mellom folkene er overbevisende, miljøskildringene er preget av regn og dårlig vær (i det minste er det det inntrykket jeg sitter igjen med..), oppbygginga av historien og en litt uventet avslutning gjør dette til en høydare!

Les! Les!


(Ok... dette ble vel kanskje litt mer enn en liten påminnelse, men la oss kalle det en lang påminnelse ;o) Det viktigeste er tross alt å spre det glade budskap!

Og forresten var jeg ikke helt ferdig enda heller! Hva synes dere om framsidene som er brukt på boka rundt omkring? Jeg klarte omsider å finne den norske uten blurbs (som jeg bare synes ødelegger! Blurbs kan trykkes på klaffene inni boka, eller til nød bakpå), og har lagt dem inn her slik jeg rangerer dem; den beste øverst, og den dårligste nederst..
(Bildene er frekt og freidig tatt fra tilfeldige nettsider, og jeg tok meg aldri bryet med å notere meg rettighetshaverne. Boka derimot fikk jeg fra forlaget, Silke, så jeg kan i det minste, og i anstendighetens navn si takk til forlaget for leseeksemplar !!)

6 kommentarer:

  1. Søte fine boka!!! Ang omslagene liker jeg både det norske og det med mannen og jenta som ser på himmelen.:) Ha en fin kveld .:)

    SvarSlett
  2. Dette er en sånn bok som jeg kunne ønske jeg ikke hadde lest, for da hadde jeg hatt en god leseopplevelse foran meg. Dette er en sånn "pausebok" som kan nytes mellom slagene :)

    SvarSlett
  3. Jeg er enig, les! Fortellingen er ikke desillusjonerende, egentlig er den ganske forutsigbar, likevel er den skrevet på en måte som begeistret meg tiltross for dette. Min anmeldelse finner du forresten her.

    Ha en fortsatt flott mandag, Berit :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hahahaha, stavekontroll altså! desillusjonerende = revolusjonerende ;)

      Slett
    2. Hehe! Boka er verken desillusjonerende eller revolusjonerende, bare veldig veldig fin!
      Og stavekontrollen er fortsatt ikke tankeleser (selv om det virker som den trur det sjøl...), så det blir rett som det er noen rare meldinger rundt forbi ;o)

      Slett
    3. Stavekontrollen har gitt meg mang en god latter, men noen ganger blir det flaut he he.

      Slett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺