Den lange, hvite skyens land av Sarah Lark

Lydbokforlaget/ Bazar, 2013
Oversatt av Ute Neumann
Spilletid: 25 timer, 47 minutter
Lest av Bodil Vidnes-Kopperud
Lydboka har jeg kjøpt sjøl.

Bok nummer to i denne New Zealand-triologien, "Maorienes sang" kommer ut på norsk senere denne måneden, og er nok forventet å bli en salgssuksess.

Andre som har blogga om "Den lange, hvite skyens land" er Solgunn, Tine og Med Bok Og Palett

Hva skal jeg skrive om denne boka tru? Den er full av vakre aftenkjoler og middelmådig tjenerskap, ufordragelige rikmanssønner, drukkenbolter, staselige hester, dyktige gjeterhunder, knuste drømmer, kraftfull nybyggerånd, vanskjøttede barnehjemsbarn osv osv... Er det i det hele tatt mulig at det kan bli noe annet enn billig kiostlitteratur? Svaret er heldigvis JA, men det er selvfølgelig et lite men her. Du må nemlig være god til å svelge unna adjektiv! De kommer trillende som erter ut av en sekk, og det vakre er nesten ubeskrivelig vakkert, de ærlige usannsynlig redelige, de onde har stikkende øyne, snøvler og driver hor..
Dette kunne blitt stereotypt og irriterende, men det rare er at jeg for det aller meste synes det er rent så fornøyelig!

Handlinga er lagt til midten av 1800-tallet, Gwyneira og Helen kommer fra helt forskjellige samfunnslag, men i løpet av den lange båtreisa til New Zealand blir de godt kjent. Begge har forlatt England for å møte den de håper skal bli deres store kjærlighet, men det skal vise seg at begge blir overrasket og ikke minst skuffet. De prøver på hver sin måte å gjøre det beste ut av situasjonen, men det virker som at uansett hva de gjør, møter de nye problemer og ubehageligheter.
Det som gjør dette til noe mer enn en lettvindt dameroman, er at maoriene får så stor plass i boka. Både mytene deres, historien, kulturen, tradisjonene og språket flettes naturlig inn i historien som fortelles. Jeg har faktisk lært en hel del, om koloni-historie generelt og maoriene spesielt, DET kan jeg like!
Persongalleriet er stort og variert, om enn noe forutsigbart. Intrigene er mange og troverdige, om enn noe forutsigbare. Jeg tar sjansen og avslører en liten hemmelighet også: forutsigbart nok blir mange av de slemme typene drept, mens de gode blir spart!

Og jeg har altså latt meg underholde neste 26 timer! Bodil Vidnes-Kopperud leser som alltid veldig fint, passe dramatisk uten at det blir masete.

PS. På Bazar-forlaget nettside leste jeg at forfatteren har skrevet en avhandling (?? Husker ikke helt hva slags!!) om kvinner og dagdrømmer. Det kan rimeligvis forklare litt av at det vakre i denne boka! Kvinner flest drømmer kanskje om vakre kjoler, rikdom, kjekke stallkarer, forbudt kjærlighet- og har mareritt om svik og fornedrelse, overfall og fattigdom. Hva vet vel jeg?
Hvis tida strekker til, og anledningen byr seg, er det ikke utenkelig at jeg leser / hører fortsettelsen. Av forlagets omtale blir det nok ikke mindre drama og intriger i den nye, så det kan nok bli både spennende og fornøyelig!


Innlegget er skrevet på iPad, ordlista lever sitt eget utagerende liv, jeg prøver å luke ut de verste feilene, men det er helt sikkert fortsatt igjen noen luringer rundtforbi her. Vær overbærende med meg ;o)