De urolige, av Linn Ullmann

Lydbokforlaget/ Oktober forlag, 2015
9 timer, 40 minutter spilletid/ 409 sider
Perfekt lest av supre Petronella Barker
Lydfil fra forlaget+ biblioteksbok.

Det er vel knapt et superlativ som ikke har blitt denne erindringsromanen til del. Alle ser ut til å like den- svært godt. Hvis de da ikke er kritiske til det selvbiografoske aspektet. Selv kan jeg ikke påstå at jeg har hatt noe spesielt forhold til verken Liv Ullmann eller Ingmar Bergmann. Derimot har jeg lest flere av romanene til Linn Ullmann, og føler at jeg "kjenner" henne bedre, i det minste hva hun står for som forfatter. De av bøkene hennes jeg har lest, har stort sett har de falt i god jord, og jeg var spent da jeg begynte på denne.

Å se, å huske, å begripe. Alt kommer an på hvor du står. Første gang jeg kom til Hammars, var jeg knapt ett år gammel og visste ingenting om den store kjærligheten og omveltende kjærligheten som hadde brakt meg dit.
Egentig var det tre kjærligheter.

Allerede der i åpningssekvensen, mener jeg hun enkelt rydder unna det som kunne komme av innvendinger i forhold til spørsmålet om hvorvidt hun utleverer foreldrene sine for mye. Hun gjør ikke krav på sannhetene om hvordan alt var eller ikke var- alt kommer an på hvor du står. Minner har som kjent en tendens til å endre seg etter hvert som tida går, de slipes og formes av tidas tann, og ubevisst preges de nok også av våre senere erfaringer, kanskje også av hvordan vi ønsker å huske.. Jeg mener å ha lest i et intervju et sted at det er en diffus overgang mellom følelsesmessig sanne og histories sanne minner- og hvem kan vel bedømme når det ene er riktigere enn det andre?

Nu vel...
Dette er en kjærlighetshistorie (eller flere?) hun vil fortelle, der blant andre foreldrene hennes, spesielt faren, spiller sentrale roller. Prosjektet begynte med at hun og faren sammen skulle skrive ei bok om det å bli gammel, noe han anså for å være et hardt arbeid. Så var det bare det at tida rant ut mellom fingrene på dem slik at de ikke kom helt i mål. Det gikk for eksempel mye tid til å planlegge når de skulle møtes, hvordan de skulle gå fram, arbeidstittel- sånne ting. Brått var han ikke seg selv lenger, han hadde blitt en syk gammel mann som hadde mistet mange av ordene sine, så plutselig var han ikke det heller. Hun satt igjen med seks lydopptak, alle filmene hans, bøkene, manuskriptene, brev, dokumenter og selvfølgelig sine egne minner. 
Jeg syntes det var ekstra fint å lese om tida etter at Bergmann døde. Om begravelsen, hvordan pressen ble holdt borte fra seremonien, de såre opplevelsene da husene og alt det andre ble solgt, hvordan hun skrinla bokprosjektet- og ikke minst hvordan hun tok det fram igjen. Hun viser oss et sammensatt bilde av barndommen, somrene på Hammars, livet med moren i USA, alle søsknene, den ene og den andres partnere, barnepiker, flere hushjelper, (etterhvert også pleiere)- massevis av mennesker over alt og nærmest hele tida, og likevel følte hun seg ofte alene.
Det ble en spesiell, flott, sjarmerende og rørende leseopplevelse. Jeg tenkte overraskende lite på at hovedpersonene er berømteheter av dimensjoner, for meg handlet det aller mest om relasjoner mellom mennesker, men også om menneskenes behov for å bli sett. Det er mange følelser og tanker leserne kan kjenne seg igjen i, samtidig som mye er genuint Linn Ullmann. Personlig og utradisjonelt, pakket inn i et presist språk og en intim stemning ( i betydningen tett, nær). Ettersom jeg har "lest" boka hovedsaklig med ørene, er det også på sin plass å nevne at Lydbokforlaget virkelig har gjort et scoop da de har fått dyktige Petronella Barker til å lese! Jeg kan ikke tenke meg noen andre som hadde gjort det i nærheten så fint og troverdig som hun har gjort her- rett og slett en ørens fryd! Nok ei bok jeg lett kan anbefale videre, pipirutgava også selvfølgelig, men først og fremst lydboka, ettersom oppleseren gir ekstra liv til totalopplevelsen.