søndag 10. august 2014

Bikinikropp og andre pussigheter

Sommerstafettføljetongen ruller snart på siste verset, men før vi pakker helt sammen, er det en viktig ting vi har forbigått i altfor taus stillhet. Sommerkroppene og bikiniformene. Det var Helene som bragte temaet på banen, og det gav meg litt å tenke på- som vanlig er når jeg leser innleggene hennes.
Fra sånn omtrent påsketider blir man pepra med gode råd om hvordan man skal få den perfekte sommerkroppen, hvordan man skal komme i form til bikinisesongen osv.
Hadde det bare vært så enkelt...
I år har jeg gjort en helhjerta litt halvhjerta innsats for å nå målet. Dvs det politisk korrekte målet. Ettersom jeg verken liker å sole meg eller å kle av meg i all offentlighet, tok jeg en snarvei som faktisk gav et helt ok resultat. Jeg har vært påpasselig med å barbere leggene og har smurt inn bena med sjølbruningskrem. Og jeg mente som sagt at resultatet ble greit. Presentabelt. Jeg hadde i min villfarelse trudd at kroppen i seg sjøl var grei. Presentabel.. Stakkars arme sjel: hvor feil kan man ta?
Satt ikke akkurat som et skudd, nei...
Nå kommer vi inn på litt tørre tall og fakta. (Jeg har jo blotta rompa her på bloggen tidligere så jeg regner med at dere tåler såpass!) 53,5 kilo, 163 cm høy.. det blir BMI 20,13. Og det trudde jeg altså var helt greit. Presentabelt. Og hvis vi fortsatt holder oss til skalaen til apotekkjeden i linken over, så er jeg ikke overvektig før jeg har lagt på meg over tolv kilo, men undervektig hvis jeg går ned ca fire.
SÅ HVORFOR I HULESTE GRANSKOGEN ER DET DA INGEN BUKSER SOM PASSER??? 

Greit, jeg vet ikke om bikinene som er på salg nå ville passet, det er strengt tatt det som er tema i dag, men hvem orker vel å prøve en bikini når man har prøvd et utall bukser beregna på damer, enda til med kort benlengde- og de fortsatt er mellom sju og tjue cm for lange??? (En bikini blir neppe for lang på bena, men sjølbildet krympa til det mikroskopiske så det ble aldri aktuelt...)
Er det noe rart at folk generelt og kvinner spesielt får et utopisk bilde av sommerkroppen og bikiniformen? Det hevdes at overvekt er et stadig økende helseproblem i den vestlige verden. Det er mye mulig, men da er det min teori at de psykiske lidelsene øker proporsjonalt med gjennomsnittsvekta i befolkninga! Kravene, kroppsidealene og kroppsfokuset har ikke akkurat blitt snillere eller mildere de siste åra. Man hører om unger/ jenter helt ned i barneskolealder som slanker seg- det er da utrolig trist! Uansett hvor det kommer fra eller hva årsaken er- det blir for innfløkt å komme inn på her, men dere kan jo tenke litt på det.

Nå skal det sies, at det slett ikke var sommerklær jeg var ute etter. Jeg trenger ei ny bukse til jakt-bruk. Helst med gore-tex. Og da tenkte vi i år som i fjor og året før der, at det kanskje var lurt å dra på ei salgsmesse for jakt og fiske. På forhånd hadde vi sjekka litt, og fått en av selgerne til å legge av en helt ny dress- en LADY-DRESS med gore-tex. (Ikke den samme som på bildet over!) Han var absolutt entusiastisk, hyggelig og grei, og var helt sikker på at vi skulle finne noe som ble BRA.  Nope. Nix. Neida. Den som passa over rompa, var for vid i livet, og ALTFOR lang i bena. Som vanlig. Det snodige er at selgeren ble helt paff! Han ble virkelig satt ut, og var så skuffa over de nye dressene han skulle selge til jenter, at det så ut som han bare ville pakke sammen og dra hjem. Resultatet var at han tok bilder av elendigheta, både forfra og bakfra, for å ta det opp med produsenten. Sååå... Kanskje han selger´n kan få noen til å sy klær til levende damer? Sånne med kjøtt og blod og hofter og rompe og former og lyst til å ta seg en tur ut. Uten å måtte sprade rundt i en benløs bikini? Neste år kanskje?

Det er skrevet massevis av bøker om kvinner, psykisk helse og spiseforstyrrelser- veien er ikke lang fra prøverommet til en eller annen diagnose. Jeg kunne sikkert anbefalt noen av de jeg har lest om disse temaene, men jeg dropper det. Disse bøkene er ikke vanskelie å finne hvis man er interessert.
Jeg vil heller ha noen andre boktips- fra Helene på Bokloftet! Jeg kaster ballen tilbake, og håper hun har et par tips å komme med,  aller helst tips som kan vekke leselysta hos en som mangler inspirasjon, men nesten like gjerne typisk sommerlitteratur/ sommerbøker som kan få sommeren til å vare litt lenger!

5 kommentarer:

  1. Artig å lese tankene dine. Sånne tanker har vi nok alle litt av, noen flere enn andre. Jeg har mange, alt for mange, og strever med dem. Skulle tro en voksen dame er ferdig med sånn usikkerhet og kunne greie å glede seg over at kroppen er frisk og rask. I høst bestemte jeg meg for å godta de ekstra kiloene som ikke vil være av, og bare la dem komme. Jeg har siden i høst jobbet med meg selv for å godta en ekstra valk, men med sommerens avkledning har jeg kjent på at jeg ikke er i mål. Nå er det på `an igjen for å få vekk valken som plager mye mer enn jeg vil innrømme, så nå om noe strakser er det avgårde Kåre til prøvetime på treningsstudio. Det sitter langt inne å melde seg inn, men prøvetime det kan jeg unne meg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånne tanker og følelser sitter dypt! I gode øyeblikk klarer vi å ignorere dem,men stadig vekk kommer de krypende tilbake og setter seg fast igjen. Det forundrer meg at det ikke er mer fokus på å ha en sunn og fungerende kropp- gjerne med en sterk rygg, når man vet hvor mye fokus det er på helse, kosthold og trening generelt. Rart at alt som skrives og formidles, stort sett bare er egna til å gi oss dårlig samvittighet og sjølbilde!? Og Tine: vi har jo sett mange bilder av deg på bloggen din i løpet av sommeren, og du er virkelig fin akkurat som du er! Slank, frisk og sprek- det er bare å rette ryggen og (prøve å) være stolt av det kroppen din har klart og fortsatt er i stand til! (F.eks den helvetseuka du gjennomførte! Klapp på skuldra! Du funker!!)

      Slett
  2. hei Berit! Helt riktig, stafetten varer til søndag. :) Så nå er det bare å gi alt. Jeg skal prøve å gi deg noen bøker. Men først, kroppen idn er helt riktig, til og med på nedre del av normalvektig. Antakelig kategori slank. Buksene passer ikke fordi vi ikke lenger gjør som i gamledager! Før la man nesten uten unntak opp buksene. De var sydd lange for å kunne passe alle, også la mor de opp. Vi har bare glemt igjen symaskina et eller annet sted. Så det er ikke beina det er noe galt med. Eller formen. Kommer tilbake med i stafetten litt senere!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg syr bestandig opp buksene mine! Dvs. dongeribukser etc, bukser uten snølås og finurligheter nederst på bena. Sånne tekniske klær har oftest limte sømmer, og da blir de ødelagt om man må justere for mye...
      Glemte forresten å si at jeg til slutt bare bestemte meg for å kjøpe ei lett regnbukse, men det hadde de bare i small og extra small, som begge var for små for meg.. Skuffende!

      Slett
  3. http://bokloftet.blogspot.no/2014/08/sommerstafettfljetong.html

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺