En smakebit fra havet og fjellet

Det føltes som forventa veldig rart å pakke sammen etter drøyt to uker på fjellet.
Det føltes som forventa veldig tomt og trist å komme hjem til et hus hvor det ikke har vært folk på like lang tid.
Nå er sekkene pakka ut, vaskemaskina står å går, alle dører og vinduer står åpne så vi får bytta ut den innestengte "ferie-lufta", støvsugeren er dratt fram, men foreløpig er den ikke starta; jeg gruer meg til bråket, og utsetter det enda ei lita stund mens jeg skriver et lite smakebit-innlegg fra ei av bøkene jeg har lest sida sist. Hver morgen kryper jeg op fra havet av Frøydis Sollid Simonsen. Ei underlig lita bok som jeg har venta på lenge; det viste seg at den hadde havna i "lyrikk-hylla" på biblioteket. Hadde det ikke vært for at jeg fikk de til å begynne å lete etter den, hadde den nok helt ufortjent blitt stående der ulest til den havna i ei av bokslag-kassene...
Boka består av korte "tankebilder" eller kanskje beskrivelser av idéer, hendelser, kuriøse fakta og sammenligninger. Jeg-personen sliter nok litt med konsentrasjonen før eksamen, etter å ha mistet en onkel og blitt dumpet av kjæresten, men disse ytre rammene betyr lite, det er de fornøyelige, rare, triste, groteske, pussige, små og store tankene som ramler ned i hodet på henne som virkelig gjør boka! (Hadde jeg lest boka da den kom ut, hadde dennok fått en bokbloggerpris-nominasjon fra meg, men nå har jo det toget forlatt stasjonen for lengst ;o)
Smakebiten fra side 46 passer i grunn godt til stemningen her akkurat nå:

Jeg pusser dagen som et vindu, hører lyden av insekter som stanger mot ruta. Det er lyst i dag, jeg lar lyset skinne gjennom, jeg lar det fylle. Det kommer til å bli kveldssol, og jeg kommer til å sette meg for å se på den. Jeg forestiller meg at hvis jeg får nok lys inn i øynene, vil også hodet mitt bli lyst. Tenk om det var sånn. Tenk om det var sånn.

Dagbladets anmelder var veldig begeistra, så hvis noen er nysgjerrig på ei veldig original og fornøyelig bok, anbefales både boka og omtalen!

Ikke morsomt å dra hjem når været og føret er så ba som det var i dag, men sånn er vel livet da..?

Nå skal jeg kikke litt på de andre smakebitene Mari har fått inn, så kan jeg flykte fra virkeligheten litt til, før jeg lar støvsugeren brøle og glefse i seg alle hybelkaniner og rusk og rask som på forunderlig vis har samlet seg mens vi har vært borte..

(Ps: F.S.S. har tegnet forsida og baksida på boka i tillegg til å skrive de fine tekstene! Imponerende!!