Vakre nederlag, av Jess Walter

Schibsted Forlag, 2014
394 sider
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Leseeksemplar fra forlaget


Dette er Schibsteds store sommersatsing i år, og før de slipper til Pasquale og de andre, har forlaget valgt å trykke to sider med sitater fra diverse anmeldelser- ingen tvil om at mange har likt boka veldig godt, og superlativene står i kø.
Jeg er ikke glad i verken blurber eller sitater (som ofte er tatt ut av sin sammenheng), så disse sitatene leste jeg ikke før jeg hadde lest historien. Uansett; mye av det som står der kan jeg si meg hjertens enig i!
Magisk, original, morsom, ironisk, intelligent, romantisk, sjarmerende, genial, rørende, observant, øm, smart osv. osv...
Den store bøygen trur jeg faktisk kan være selve åpningen. Det begynner svært så klisjefylt, og jeg ble slett ikke overbevist! Jeg syntes persongalleriet var karikert og selve historien virket forutsigbar. Hvor feil man kan ta! Takk og lov at jeg overtalte meg selv til å fortsette! Igjen fikk jeg et bevis for at det man må slite litt for å få tak på, ofte er det som til slutt gjør mest inntrykk.

Hva handler så boka om? Ååhhh... Det er så mye, historien er så sammensatt, vinklingene skifter stadig, det samme med hvor og når de forskjellige scenene utspiller seg. Persongalleriet er stort, fargerikt og variert, noen får stor plass, andre viser seg så vidt fram, før de forsvinner ut av bildet- for kanskje å dukke opp igjen på et annet sted i en annen tid...
Hovedpersonene er altså Pasquale Tursi, naiv og drømmende italiensk unggutt som nettopp har mistet faren og overtatt det vesle gjestfrie hotellet som for det meste er fritt for gjester, og Dee Moray, den amerikanske, vakre, men dessverre dødssyke skuespillerinnene som kom til Italia i forbindelse med innspillingen av filmen om Cleopatra (den med Liz Taylor, dere vet?). I løpet av noen få dager fylt av misforståelser og forviklinger, skaper de på hver sin måte en forestilling om at de kanskje kan skape et liv sammen. De sier det aldri til hverandre, og plutselig skilles de for ikke å se hverandre igjen. Ikke før det har gått nærmere femti år, og de begge har levd sine liv, som slett ikke ble som de hadde tenkt seg, men som ikke ble så verst likevel.
Rundt disse to naive drømmerne, surrer en rekke personer som i større, eller (aller helst) mindre grad har hatt hellet med seg i jakten på lykken, og på forunderlig vis og ved tilfeldighetenes krumspring, filtrer livene deres seg inn i hverandre, og hva er det man sier? Alt blir bra til slutt. Hvis det ikke er bra, er det heller ikke slutt ;o)

Det jeg liker aller best, er at historien er så sammensatt og original i "sammenfiltringa", hvis det går an å si noe sånn? Boka anbefales, bare pass på at du starter på den en dag konsentrasjonen og tålmodigheten er på topp!
Terningkast 5 hos bokelsker.no.

(Innlegget er skrevet på iPad- vær overbærende med ordbokfeil, skrivefeil, slurvefeil, unøyaktigheter osv...