Det løsnet ikke før jeg kom til side 113 i boka jeg leser nå, Liv etter liv av Kate Atkinson, utgitt på forlaget Press- igjen en utilsiktet link og sammenheng! (Klikk på forlagslinken så kan dere lese litt ekstra fra boka, utdraget finnes til høyre på sida deres)En genial idé som er genialt gjennomført!
Bokas hovedperson, Ursula, blir født ute i en snøstorm i Englandi 1920, og dør før hun trekker sitt første åndedrag. Livet er likevel ikke slutt! Hun får en ny sjanse, og blir født innendørs mens snøstormen raser utenfor, det er fortsatt England 1910. Hver gang Ursula havner i en potensielt livstruende situasjon, får hun en ny sjanse.
Når man stadig får nye sjanser til å forbedre livet sitt, hvordan vil det til slutt bli da? Vil man til slutt lære seg å gjøre de riktige valgene fra ende til annen?
Jeg har kommet som sagt kommet til side 113, året er igjen 1910, barnet er født og moren sitter med babyen i det kalde og vintermørke rommet:
Den nye babyen sov i vuggen. Noen ord av Coleridge dukket plutselig opp i Syvies hode: Kjære barn, som i vuggen ved min side sover. Hvilket dikt var nå det?Oppfinnsomt, fascinerende, morsomt og originalt. Språket er på en måte kjapt og moderne, samtidig som det dukker opp veldig tidsriktige ord og uttrykk som gjør det hele realistisk og troverdig. Så langt er dette ei av årets favorittbøker! Jeg har heldigvis igjen det meste av boka, så mens jeg venter på at Helene på bokloftet klekker ut et hurtiginnlegg som f.eks kan snurre rundt tallet 13 eller 113- og bråkaster ballen tilbake til meg, skal jeg kose meg med både denne boka og smakebiter fra fra andre bøker som er samlet inn av Mari og Flukten fra virkeligheten!
Ilden var dødd ut, og bare noen ørsmå flammer danset over de forkullede restene. Babyen begynte å klynke, og Sylvie karet seg møysommelig opp av sengen. En barnefødsel var en brutal affære. Hadde hun hatt ansvaret for å formgi menneskerasen, ville hun ha gjort mye annerledes. (En gyllen lysstrime gjennom øret for befruktning, kanskje, og en godt tilpasset luke et diskré sted for fødsel ni måneder senere.)
 |
| Dikte dikt er jeg dårlig på, men litt bokryggpoesi, skal gå fint! Noe ferdiglest, halvlest og ulest! |
Snart nye uke og nye muligheter- grip sjansene som byr seg ;o)
Takk for fin smakebit. Har vurdert å lese denne boka, men er usikker.. So many books osv.. Har Sensommerdager i hylla i for sommerlesing forresten.. :)
SvarSlettAnbefaler boka veldig!! Smart og finurlig, og jeg trur du vil like at den er så original i formen ;o)
SlettKastet tilbake! Kos deg med bok og blogg! :)
SvarSlettSjvusjjj- der var´n gitt! Jeg har det ganske klart- må bare rydde litt tid ;o)
SlettTakk for fin sommerhilsen, satt akkurat å leste på bloggen din. Fant ut at dette ikke er boken for meg, å få handlingen på nytt på den måten må da være fryktelig forvirrende :) Ønsker deg en fortsatt fin sommer (må en vel si med dette fine været) og lykke til videre med stafetten :)
SvarSlettHei!
SlettDet er faktisk ikke forvirrende i det hele tatt; hver gang man går tilbake i tid, åpner et nytt kapittel og dato og årstall står så tydelig at det er en ren fryd! Man får en kort, ny variant som endrer forutsetningene som "spolerte framtida", så fortsetter historien der den slapp. Ei finurlig og intelligent bok som jeg trur du hadde likt! Du kan jo ta en kikk på forlagssida hvor det er link til en større smakebit?
Dette er en bok jeg vil lese! Takk for påminnelsen:)
SvarSlettLåter som en väldigt speciell och annorlunda historia. Tack för smakebiten!
SvarSlettDenne ligger her og venter på at jeg skal få tid til å lese den. Nå lurer jeg på om jeg kanskje må ta den med på ferie :-)
SvarSlett