Sommerstafettføljetong fra slalåmbakken

Hva er vel mer naturlig enn å besvare spørsmål om syltetøy i Syden med et postkort fra slalåmbakken? Det er en sammenheng, som det alltid viser seg å være.
Jeg må innrømme at jeg ikke har vært i Syden-Syden. Mest av samme grunn som Helene tilbragte feriene i Norge; man setter ikke gjerne hundene i pensjonat for at en sjøl skal slange seg på ei strand under Sydens stekende sol. (Bortsett fra hvis man kan sette hunden sin hos meg da! Jeg driver faktisk et lite hundepensjonat hvor inntakskravene til hundene er omtrent like strenge som de kravene hundeeierne har til de som skal passe Fido og Caro Med C når de sjøl skal bort. Hovedkravet mitt er at hundene er vant til å være inne sammen med folk, og at de er snille med andre (dvs våre) hunder, slik at de ikke må stå ute i hundegården mens de er her... Hundepensjonat, du liksom!!!)

Tilbake til saken. Jeg googla syden + syltetøy, og det eneste relevante jeg fikk opp, var ei facebook-melding om at syltetøy i Syden er så søtt at man bør ta med sitt eget fra Norge. Jaja... Så vet vi det!
I dag skal jeg koke litt rabarbrasyltetøy rabarbrasaft, og trikset da er å ha i litt vanilje og omtrent halvparten så mye sukker som det står i oppskrifta, da får du ikke akkurat sydenstemning, men en nydelig, frisk sommerdrikk!

Og så tilbake til slalåmbakken, eller mer nøyaktig slalåmskiene. For det er ved sida av Syden, en ting jeg aldri har beskeftiga meg med. Tenk det! Jeg som elsker vinter og ikke minst ski (hadde jeg fått bestemt kunne vi gjerne hatt snø hele året ;o), har aldri stått på slalåm! Inntil for et par år sida hadde jeg heller ikke satt mine ben i en alpintbakke, men det har jeg altså gjort nå. Opptil flere ganger til og med. Oftest på barmark- og da er det for å kikke på blomster, av alle ting. Bakken i Skjerdingfjellet er nemlig et litt hemmelig eldorado for den som er glad i de små fargeklattene. I går var det bittelitt for tidlig for den helt store blomstringa, men bare vent; om ei uke eller to- DA blir det ny tur!

Enghumleblomst i skibakken i Skjerdingfjellet

Jeg har forresten gått opp denne bakken en gang, og kjørte ukontrollert fort ned igjen, på langrennski. Da var det vinter og det gikk helt fint. Natt til onsdag hadde tre kuldegrader, så det er ikke sikkert det er så lenge til før vi kan gjøre det igjen! Mens vi venter på skiføret, kan Helene på Bokloftet fortelle litt om vær og før der hun er. Nordmenn skal jo etter sigende være veldig opptatt av været, så følg med videre i sommerstafettføljetongen!