Martha´s Vineyard

Lysnatt
Alice Hoffman











Pax Forlag, 1989
206 sider.

Martha´s Vineyard ligger i Massachusetts, er den tredje største øya i USA, og den største uten fastlandsforbindelse.  I 1602 ble øya oppdaget av briten Bartholomew Gosnold, og han gav den navn etter svigermoren og hans datter nummer to som døde under fødselen. Etter at Kennedy-klanen kjøpte eiendom der i 1978, ble stedet et  populært feriemål, boligprisene steg, kjøpesentre, hoteller, restauranter osv ble bygd, og det opprinnelige grønne preget på øya har blitt mer og mer borte.

Lysnatt er den andre boka jeg leser som Alice Hoffman har skrevet- jeg kan fortsatt ikke forstå at jeg har kunnet lese sida 1979, og ikke oppdaget denne fremragende forfatteren før i 2011. Intet mindre enn et mysterium! Denne gangen handler det om Vonny og nabojenta Jody og hennes bestemor Elizabeth Renny.  Det er om mennesker som er annerledes, føler seg annerledes eller blir oppfattet som annerledes. Om bestemoren som plutselig tror hun kan fly, om lille Simon som kanskje har sluttet å vokse, om Jody som forelsker seg i en kjempe, om Vonny som får panikkangst, om mannen hennes som ikke vil snakke, om naboene som opplever alle foreldres mareritt- og det handler om samspillet og mangel på samspill mellom blandt andre disse menneskene.
Synes det er vanskelig å sette ord på denne eventyrlige leseopplevelsen, så jeg gir ordet til
Knirk som har omtalt boka her, og Lena som har skrevet om den her.
 
Til slutt bare et kort utdrag jeg synes gjenspeiler både litt av stemningen og det stramme språket i boka (side 39):
Ute hagler det. Det har lagt seg is på den bare krypperikumen og på sprossene i stakittet foran huset. I morgen blir det veimeldinger i radioen, og Nelson må gå i bånd for ikke å gli. I natt er det ingen måne, og ingen andre lyder enn noe hardt som faller ned fra himmelen. Mens André og Vonny elsker, prøver de å glemme at det i værelset ved siden av ligger et barn og vrir seg i søvne. De tenker ikke på hvor ofte de kommer til å skuffe ham og hverandre. Huset faller til ro, og under takskjegget søker fugler ly for uværet. Selv spurver som aldri synger om natten, sender ut hese varslingsskrik.

P.s. Jeg kom på et ord som også kan være med på å beskrive boka: HVERDAGSMAGI! Den som leser og liker Hoffmans romaner, lærer nok å se etter det magiske i hverdagen- anbefales hjertligest!