Trondheim

Skråninga
Carl Frode Tiller










Aschehoug Forlag 2001
271 sider

I Trondheim har det vært en del stridigheter om hva som skal være byens offisielle navn. Opprinnelig var Trondhjem navnet på hele det området som i dag heter Trøndelag, men på slutten av 1920-tallet ble en rekke stedsnavn fornosket. Man avholdt i 1928 en folkeavstemning hvor folk kunne få si hva de ville: fortsatt beholde Trondhjem, eller bytte til det gamle Nidaros. (Etter Nidelva som slynger seg rundt bykjernen.) 1508 stemte for endring, men til tross for at så mange som 17163 stemte imot, ble det vedtatt at byen skulle hete Nidaros. Til slutt ble "inngått et forlik"; fra 6.mars 1931 har navnet vært Trondheim, men enda åtti år etter er det helt vanlig å høre spesielt trøndere si Trånnjæmm!

Skråninga er Tillers debutroman. Ubehagelig sådan.. En ung mann sitter på en institusjon og skriver om livet sitt. Fra oppveksten med foreldre som bruker all energi på å bryte ned hverandre, til ungdomstid med dårlige "kamerater" og rus. Oppe i dette har han (naturlig nok?) utviklet seg til en person med dårlig selvbilde, dårlig dømmekraft, en virkelighetsoppfatning som ikke henger på greip, i tillegg til tvangstanker og hallusinasjoner. Når jeg-personen i boka skriver, glir fortid og nåtid over i hverandre- ikke klart og tydelig, men bare i løpet av én setning kan han gå fra den ene tidsepoken til den andre. Ofte er det ett enkelt ord som får ham til å hoppe. Til og begynne med er det vanskelig å henge med i svingene, etterhvert som man kommer inn i flyten, blir det et flott grep som viser hvordan tanker hopper hit og dit, hvordan én tanke fører til den andre.
Kan det bli verre? Neppe!
Kan det gjøres bedre? Neppe!
Tiller skriver overbevisende om hvordan omsorgsvikt og mangel på inngripen kan forkvalke et helt liv. Man kan ikke la være å spørre seg selv om det finnes slike tilfeller i virkeligheten også- det er jo tross alt lettest å snu seg vekk når man mistenker at noe burde vært tatt tak i. Kom på en kampanje som gikk for ikke så lenge sida: For barnets beste må du tørre å tenke det verste. Og etter å ha lest denne boka, vil du sannsynligvis også tørre å ringe inn den bekymringsmeldinga du vet du bør.

Les mer om boka her!