tirsdag 18. oktober 2011

Barcelona, Spania

Habanita
Fabiola Santiago

295 sider.
Oversetter: Hilde Sophie Plau
Juritzen Forlag as 2011


Menn er som parfyme. På et blunk, uten så mye som et streif av ettrtanke, har jeg enten forelsket meg i dem eller forkastet dem.

Bokas hovedperson Marisol, dro i eksil fra Cuba til Miami sammen med bestemoren da hun var ti år. Det viktige var å være amerikaner, hvor hun hadde røttene sine ble ikke viktig før hun var ferdig med studiene og Abuela døde. Hun husket lite fra barndommen generelt, og hva som skjedde med foreldrene spesielt. Mens hun jobbet med eksilkubanerene i Miami, ble behovet enda sterkere for å finne ut av historien og røttene sine- og derigjennom finne ut hvem hun er- og hvor  hun vil. 

Liv Gade er sitert på bokas forside; Enestående vakker og dramatisk kjærlighetsroman fra Cuba og Barcelona! Tja... Enestående? Vakker? Damatisk? Fra Cuba? Vel, ikke så veldig... For det første er handlinga for det meste lagt til Miami. For det andre er ikke å gråte en kveld etter å ha brutt med elskeren spesielt dramatisk. For det tredje er å samle flest mulig klisjéer IKKE det samme som at samlinga blir vakker. For det fjerde er ikke dette enestående- det er et blekt forsøk på å kopiere forfattere som Cecilia Samartin og andre som har hatt suksess med dameromaner fra Sør-Amerika.. Her blir det mange og flotte ord, men altfor lite å tygge på. Begynnelsen synes jeg ikke var mye å rope hurra for, men heldigvis tok det seg litt opp, og fra Marisol dro til Barcelona likte jeg historien bedre, og innimellom fant jeg avsnitt som var riktig fine- eller kanskje det bare var jeg som vente meg til den enkle tilbakeskuende stilen..?
En dum kvinne, en blind kvinne, en kvinne som ikke forstår at hun fortjener bedre, kan bruke et helt liv på å vente på et mirakel. Jeg brukte mer enn ti år. Jeg elsket en selvopptatt mann som hadde malt sitt liv med romantiske penselstrøk, men alt var bare blendverk, en røverhistorie like falsk som Las Vegas. (s. 222)

Konklusjon: Det er ikke vanskelig å finne bøker som er bedre enn dette, men den gav meg lyst til å dra til  
Barcelona!
Spanias nest største by, hovedstad i Catalonia nord-øst i landet, svært populær turistby og en av de viktigeste havnebyene i Europa. En av de (bokstavligtalt) største atraksjonene er Sargada Família. Denne storslåtte kirka ble tegnet av Antoni Gaudí og påbegynt i 1883. I tillegg til å være arkitekten bak dette eventyrlige byggverket, var han også prosjektleder for selve bygginga fram til han ble påkjørt og drept av trikken i 1926. Underveis i byggeprosessen støtte de på flere andre hindringer også; borgerkrigen førte til store ødeleggelser, brann der skisser og arbeidstegninger ble oppbevart, krangling om hvordan de skulle gjøre ting ferdig der de manglet arkitektens beskrivelser. Likevel: i 1984 kom Sargada Familía på UNESCOs Verdensarvliste- og det selv om man ikke forventer å ferdigstille kirka før i 2026!

Andre bøker med handling lagt til Barcelona:
Eduardo Mendoza- Miraklenes by
Alicia Gimènez-Bartlett- Mørke netter i Barcelona
Ildefonso Falcones- Havets katedral
Carlos Ruiz-Zafon- Vindens skygge
                                 Engelens spill

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺