Pokker- pokker- pokker!

Enn at det går an å finne på så mye rart at man ikke rekker å svare på brev fra Trygve, julenissen!?? Er det muuuulig??!! Tydeligvis... En dag forsvant med huet under armen og armen i bind (migrene), to endte opp med skitur (godt fornøyd med den prioriteringa, tross alt) og i går gjorde jeg, av alle selvmotsigende ting unna den siste handlinga til jul- og da snakker vi helt ferdig, altså; gaver, utstyr, mat og drikke. Jeg føler meg selvfølgelig omtrent like pressa som alle andre, men herfra og framover skal det være kos i fokus. Banna bein!
Jeg får kaste meg rundt, sette opp og sende i vei ei liste de kan ta for seg på møtet de skal ha i Nisselauget...

Hei, Trygve!

Dagene går uhyggelig fort og jeg rekker ikke på langt nær det jeg planlegger- for å unnskylde meg må jeg nesten si at jeg i det minste har fått gjort mye som ikke har vært planlagt, da! 
Nu vel- til saken. Nå som jeg har satt i gang alt dette styret, håper jeg virkelig at jeg ikke har rota bort så mye tid at brevet kommer fram for sent til at du får med deg synspunktene mine til møtet deres. Jeg skal prøve å fatte meg i korthet.

• Handlehysteri. Jeg har ikke studert tall, men det er nok heller ikke nødvendig for å konkludere med at kjøpegalskapen tar fullstendig overhånd når vi nærmer oss desember og jul- og fra "fullstendig overhånd" ser det utrolig nok ut til at det eskalerer jo færre dager det er igjen til den 24. 
• Krampekos og sosiale tvangstrøyer. Ei uke eller så fra 23. desember skal det koses. Og hygges. Og spises og drikkes. Ikke nødvendigvis sammen med de menneskene du trives best med, men de folka du tilfeldigvis er i slekt med. Her må jeg vel moderere meg litt, for dette gjelder heldigvis mest de første dagene. Likevel vet jeg at det er mange som OGSÅ gjerne kan tenke seg å være andre steder, gjøre andre ting de første juledagene. 
• Moderasjon. Dette gjelder på alle områder som er infisert av jula. Det er overdosen og overdrivelsene som gjør jula så traurig. Litt jul er greit, overdose er aldri av det gode, så hvis lista hadde blitt senket et par hakk sånn på generell basis, mener jeg man til gjengjeld kan oppnå MYE pur fryd og glede.
• Religion. Det er ikke til å stikke under en stol at det irriterer meg noe helt forferdelig at de kristne har anektert jula! Det var det norrøne vinterblotet og vintersolverv som opprinnelig ble feira da dagene var på sitt korteste. For å gjøre kristninga enklest mulig, fant man vel ut at det enkleste var å legge de nye religiøse høytidene til de tidene man allerede holdt fest. Rett og slett utrolig frekt! Bort med julekrybber, kors og gudstjenester-  inn med øl, lys og kornband!
• Nytenking trumfer tradisjoner. Jula er innhylla i et klamt teppe av gamle tradisjoner og forventninger på alle bauger og kanter. Mitt forslag er at man med fordel kunne velge å droppe (minst) en av disse, og heller erstatte den med noe nytt og friskt. Nostalgi er sikkert vel og bra, men det er et lite tankekors at man tidligere betraktet denne sinnstemningen som sykelig!

Dette var det jeg rakk akkurat nå, men det er kanskje nok til at dere kan drodle litt rundt den overdimensjonerte julefeiringa? Som du ser, er det opplegget vi voksne står for jeg er i mot. Unger gleder seg sikkert til jul, og den gleden er så vidt jeg kan se forbundet til forventninger av positiv art, ikke stress og plikter. Det er for all del ikke noe poeng å gå løs på eller innføre begrensninger på barnas jul: det bør fortsatt være fritt fram for fløyelskjoler og matrosdresser (finnes de enda?) dorullnisser med bomulls-skjegg og hjemmelagede, skjeve kort og julegaver.

Vi tar det videre herfra ved neste anledning! God helg og hils de andre nissene! Nå blir det ny skitur her, og ikke noe julestress ;o)

Mvh Berit