Kjære julenissen 2

Takk for raskt svar! Jeg hadde ikke regnet med å høre fra deg så fort- det er jo slutt på postombæring på lørdager, avisleveringa er heller ustabil (forrige uke fikk vi ikke de vi abonnerer på, men det viste seg at Hallingdølen var er flott lokalavis...)- og har ikke du det forferdelig hektisk nå? Forresten lurer jeg på om jeg skal skrive Julenissen eller julenissen? Altså, er det en tittel eller et navn, liksom? Hvis vi skal fortsette denne brevvekslinga i håp om å finne en løsning, er det sikkert greit å få dette rett før vi kommer så langt at det blir pinlig å spørre? Det er sikkert ikke bare jeg som har havna i den pinlige situasjonen at jeg ikke vet hva naboen jobber med, hvordan familien til den andre naboen egentlig henger sammen, hvem som er hvems unger, halvsøsken i ulike varianter osv. Man kommer til The point of no return, det er for sent å stille de innledende spørsmålene og da er det bare å spille kortene som best man kan, gode miner til slett spill, du vet..? Eller kanskje det er helt irrelevant for deg? Du har vel antakelig et digitalt arkiv der du finner svar på det meste, en universell Hvem-Hva-Hvor. Nå vet jo ikke jeg hvor mange det er som feirer jul, men uansett hvordan man teller, må det bli det altfor mange til at en person (eller en nisse for den saks skyld) kan holde oversikt over alt og alle til enhver tid.
Jeg kan godt fortelle deg litt om hva som gjør jula til ei elendig tid. For det første skulle vel jula vare sånn omtrent ei uke? Pluss noen dager på forhånd med slakting, ølbrygging, vask og stell av hus og fjøs. Slik det er nå, begynner peset allerede i oktober, og det hjelper ikke å være standhaftig. Med mindre man melder seg helt ut og isolerer seg i en jordgamme langt uti Huttiheita et sted, kan man ikke skåne seg selv for påvirkning av merkantile krefter som gir hjerteklapp og mageknip. Har du et forslag på hvordan vi kan få bukt med dette uvesenet, er dette bare begynnelsen. Jeg har selvfølgelig flere innsigelser mot jula, men vi kan jo ta det punkt for punkt.
Håper du har tid til å skrive tilbake snart.

Mvh Berit.

En julekveld på begynnelsen av søttitallet, da jula var gul og det fortsatt var akseptert at nissen var stam i maska, hadde papirhatt, var kledd i møllspist ulveskinnspels og lånte bestefars utgåtte tøfler. Alt var litt bedre før. I gamle dager. I forrige århundre.