Den engelske piken fortjener mange lesere og et nytt navn

Jeg kan nok først som sist innrømme at jeg var mer enn middels skeptisk da jeg begynte på Katherine Webbs nye lydbok, "Den engelske piken". Jeg har bare lest/ hørt ei av de tidligere bøkene hennes ("Arven"), i tillegg avbrøt jeg "Det forbudte barnet" allerede før historien var skikkelig i gang. (Hvis jeg husker rett, kasta jeg inn håndkleet da en voksen hovedperson, i fullt alvor, tittulerte moren som Mamsen. Mer skal det altså ikke til...)
Uten at jeg har klart å komme opp med noe godt alternativ, vil jeg påstå at denne gangen har boka fått en dårlig tittel. "Den engelske piken" sier sørgelig lite om de spennende historiene som er diktet fram mellom disse to permene- utover å stadfeste hvor hovedpersonene kommer fra. Jeg håper virkelig mange lar seg friste til å lese/ høre denne for dette er både god underholdning og godt egna til å vekke interesse for et eksotisk og nå faktisk et velfungerende og velutviklet land på den arabiske halvøya, nemlig Oman.

I 1909 har den småvokste britiske oppdageren, skribenten og forfatteren Maude Vickery satt seg fore å bli den første vestlige til å krysse Rub´ al Khali, Stillhetens hjørne, verdens største sandørken. Hun fikk sultanens tillatelse, kjøpte dromedarer, hyrte et knippe beduiner til å følge seg, og etter en krevende og farlig reise, ble hun overraskende nok slått på målstreken av en tidligere nær venn, Nathaniel Elliot, som hun ikke hadde den ringeste anelse om at var ute i samme æren. Etter dette forsvant den tidligere populære Maude helt fra rampelyset. Hun fortalte aldri noen om ekspedisjonen, og hun dro aldri ut på noen nye. Hun vendte aldri tilbake til England.

I 1958 har den nyutdannede arkeologen Joan Seabrook bestemt seg for at hun vil bruke arven etter den nylig avdøde faren til å realisere en barndomsdrøm om å besøke Oman. Hennes største ønske er å kunne besøke det eventyrlige og myteomspunnede Jabrin fortet- kanskje med et ørlite håp om å gjøre utgravinger der. Hun klarer til slutt å få innvilget et besøk, nærmest en audiens hos sin gamle heltinne Frøken Vickery. Besøket utvikler seg absolutt ikke som Joan hadde håpet, og i stedet for å få hjelp til å komme seg til Jabrin, møter hun en eksentrisk, syk og grinete gammel dame, omgitt av uorden, skitt, en antilope, noen arabiske myder og en personlig slave. For Joan blir møtet en skuffende nedtur, men da hun blir invitert på et nytt besøk, drar hun likevel avsted på nytt. Etter hvert blir det flere visitter, og hun blir snart Mauds fortrolige. Senere skal det vise seg at Maude ikke bare har hatt ærlige hensikter med vennskapet, og selv om Joan gjøre visse risikovurderinger under veis, er hun nok aldri fullt ut klar over hva hun har begitt seg ut på, eller hva som settes på spill.
Joans reise rundt i et land preget av en borgerkrig hvor britene spiller en viktig rolle, flettes fint sammen med beretningen om hva som skjedde på Mauds ørkenkryssning i 1909, og hva det var som gjorde at hun brant alle broer etterpå. Det skal (selvfølgelig?) vise seg at det er mange flere tråder her som er flettet sammen enn man får inntrykk av til å begynne med!

Som dere skjønner av innledninga, var dette en gledelig overraskelse! Jeg satt klistra til limpinnen fra første stund, og selv om jeg av og til kunne gjette meg til enkelte sammenhenger, var det fortsatt like spennende å høre fortsettelsen- både for å høre om det stemte, og for å høre hvordan hemmelighetene ble avslørt. Historien er spekket med gode natur- og miljøskildringer, og jeg slutter meg til anmelderen i VG som skriver at boka kan gi assosiasjoner til en klassisk Hollywood-film! Forfatteren har skapt et stort, fargerikt og troverdig persongalleri som gjør historien ekstra interessant. Selv om det ikke alltid blir sagt tydelig, blir det fort klart at her er det mange med hemmeligheter og en historie de slett ikke vil ha fram i lyset.

I bokas etterord gjøres det rede for hvordan historien bygger på historeiske personligheter og hendelser. For meg gjorde dette fortellinga ekstra interessant, og det er derfor beklagelig at Lydbokforlaget har valgt å utelate det i sin utgave. Dette er ikke noe jeg har tenkt på tidligere, men kanskje har jeg gått glipp av interessant informasjon når jeg har hørt lydbøker tidligere også?

Lydbokforlaget/ Gyldendal, 2016

Spilletid 15:47/ 430 sider

Oversatt av Jan Chr. Næss

Som alltid forbilledlig lest av Runa Eilertsen

Lydfil fra forlaget/ biblioteksbok

Du kan høre leseprøve på Lydbokforlagts side, og lese utdrag i VGs anmeldelse