fredag 20. mai 2016

Den engelske piken fortjener mange lesere og et nytt navn

Jeg kan nok først som sist innrømme at jeg var mer enn middels skeptisk da jeg begynte på Katherine Webbs nye lydbok, "Den engelske piken". Jeg har bare lest/ hørt ei av de tidligere bøkene hennes ("Arven"), i tillegg avbrøt jeg "Det forbudte barnet" allerede før historien var skikkelig i gang. (Hvis jeg husker rett, kasta jeg inn håndkleet da en voksen hovedperson, i fullt alvor, tittulerte moren som Mamsen. Mer skal det altså ikke til...)
Uten at jeg har klart å komme opp med noe godt alternativ, vil jeg påstå at denne gangen har boka fått en dårlig tittel. "Den engelske piken" sier sørgelig lite om de spennende historiene som er diktet fram mellom disse to permene- utover å stadfeste hvor hovedpersonene kommer fra. Jeg håper virkelig mange lar seg friste til å lese/ høre denne for dette er både god underholdning og godt egna til å vekke interesse for et eksotisk og nå faktisk et velfungerende og velutviklet land på den arabiske halvøya, nemlig Oman.
I 1909 har den småvokste britiske oppdageren, skribenten og forfatteren Maude Vickery satt seg fore å bli den første vestlige til å krysse Rub´ al Khali, Stillhetens hjørne, verdens største sandørken. Hun fikk sultanens tillatelse, kjøpte dromedarer, hyrte et knippe beduiner til å følge seg, og etter en krevende og farlig reise, ble hun overraskende nok slått på målstreken av en tidligere nær venn, Nathaniel Elliot, som hun ikke hadde den ringeste anelse om at var ute i samme æren. Etter dette forsvant den tidligere populære Maude helt fra rampelyset. Hun fortalte aldri noen om ekspedisjonen, og hun dro aldri ut på noen nye. Hun vendte aldri tilbake til England.

I 1958 har den nyutdannede arkeologen Joan Seabrook bestemt seg for at hun vil bruke arven etter den nylig avdøde faren til å realisere en barndomsdrøm om å besøke Oman. Hennes største ønske er å kunne besøke det eventyrlige og myteomspunnede Jabrin fortet- kanskje med et ørlite håp om å gjøre utgravinger der. Hun klarer til slutt å få innvilget et besøk, nærmest en audiens hos sin gamle heltinne Frøken Vickery. Besøket utvikler seg absolutt ikke som Joan hadde håpet, og i stedet for å få hjelp til å komme seg til Jabrin, møter hun en eksentrisk, syk og grinete gammel dame, omgitt av uorden, skitt, en antilope, noen arabiske myder og en personlig slave. For Joan blir møtet en skuffende nedtur, men da hun blir invitert på et nytt besøk, drar hun likevel avsted på nytt. Etter hvert blir det flere visitter, og hun blir snart Mauds fortrolige. Senere skal det vise seg at Maude ikke bare har hatt ærlige hensikter med vennskapet, og selv om Joan gjøre visse risikovurderinger under veis, er hun nok aldri fullt ut klar over hva hun har begitt seg ut på, eller hva som settes på spill.
Joans reise rundt i et land preget av en borgerkrig hvor britene spiller en viktig rolle, flettes fint sammen med beretningen om hva som skjedde på Mauds ørkenkryssning i 1909, og hva det var som gjorde at hun brant alle broer etterpå. Det skal (selvfølgelig?) vise seg at det er mange flere tråder her som er flettet sammen enn man får inntrykk av til å begynne med!

Som dere skjønner av innledninga, var dette en gledelig overraskelse! Jeg satt klistra til limpinnen fra første stund, og selv om jeg av og til kunne gjette meg til enkelte sammenhenger, var det fortsatt like spennende å høre fortsettelsen- både for å høre om det stemte, og for å høre hvordan hemmelighetene ble avslørt. Historien er spekket med gode natur- og miljøskildringer, og jeg slutter meg til anmelderen i VG som skriver at boka kan gi assosiasjoner til en klassisk Hollywood-film! Forfatteren har skapt et stort, fargerikt og troverdig persongalleri som gjør historien ekstra interessant. Selv om det ikke alltid blir sagt tydelig, blir det fort klart at her er det mange med hemmeligheter og en historie de slett ikke vil ha fram i lyset.

I bokas etterord gjøres det rede for hvordan historien bygger på historeiske personligheter og hendelser. For meg gjorde dette fortellinga ekstra interessant, og det er derfor beklagelig at Lydbokforlaget har valgt å utelate det i sin utgave. Dette er ikke noe jeg har tenkt på tidligere, men kanskje har jeg gått glipp av interessant informasjon når jeg har hørt lydbøker tidligere også?

Spilletid 15:47/ 430 sider
Oversatt av Jan Chr. Næss
Som alltid forbilledlig lest av Runa Eilertsen
Lydfil fra forlaget/ biblioteksbok
Du kan høre leseprøve på Lydbokforlagts side, og lese utdrag i VGs anmeldelse

6 kommentarer:

  1. Dette var jeg sikker på var en skikkelig kje kjærlighetsrosman av typen jeg hopper over. Hmmm. kansje den ikke var dum allikevel men tittelen og bilde var så såpeaktig. Ok, så bildet og tittelen lyver?
    Spennede!

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette er ei bok jeg trur du kommer til å KOSE deg med, Ingun! Det er nesten rart at de har klart å "gjemme" en så god historie bak en så anonym tittel og ei framside som yter den så lite rettferdighet- kan hende det er nok med forfatterens veldig kjente navn, hva vet vel jeg om salg og markedsføring?! Jeg ser for meg at et par mysiske, sterkt sminkede øyne bak det tradisjonelle arabiske sløret ville gjort susen for framsida, men på den andre sida ville det kanskje blitt ENDA mer klisjefyllt ;o)
      Det blir morsomt å høre hva du synes- for jeg er ganske sikker på at du kommer til å høre denne etter hvert!

      Slett
  2. Interessant. Eg las Arven for eit par-tre år sidan og tykte den var høgst middelmådig, og bestemde meg vel for at eg ikkje skulle lesa noko meir av Webb. Du har muligens fått meg på andre tankar..

    SvarSlett
    Svar
    1. Sjøl m det har helt klart er ei bok fra kategorien "lett underholdning", synes jeg det historiske og eksotiske tilfører såpass mye "nytt" at det bør være leseverdig for de fleste. Lydboka anbefales ;o)

      Slett
  3. Runa Eilertsen er en av favorittene mine, når det gjelder innlesere. Det er nesten så jeg angrer på at jeg sitter og leser selv. Jeg er kommet halvveis, men når jeg tar meg selv i å gjøre husarbeid og andre nyttige gjøremål, så er det et tegn på at boken ikke fenger. Nå leste jeg nok av din omtale til at den ga meg ny giv, så da inntar jeg lesestolen igjen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Her har den siste måneden vært prega av oppsiktsvekkende dårlig konsentrasjon, så da har det vært deilig å overlate lesinga til dyktige frøken Eilertsen! Hadde det ikke vært for lydbøkene hadde det blitt fint lite lesing denne perioden, og da hadde det ikke bare vært konsentrasjonen som hadde vært dårlig- da hadde nok humøret generelt vært elendig...
      Håper du får en bedre følelse for "Den engelske piken" når du leser slutten- gleder meg til å lese omtalen din :)

      Slett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺