lørdag 10. mars 2012

Vinter i Maine

Gerard Donovan

Forlaget Press, 2011
215 sider

Jeg gav en smakebit fra boka i dette innlegget. Nå har jeg lest den ferdig, og jeg må bare si at jeg er stillferdig begeistra. Historien til Julius som så vidt får føle kjærligheten, først i forhold til en kvinne, deretter hunden- for så å miste begge, er faktisk det som berører meg mest. Ikke de grusomhetene han begår for å hevne seg på den mulige hundemorderen. Jeg tror nok ikke det setter meg i et heldig lys, men jeg har sagt det før, og kan like gjerne si det igjen;
Jeg mer jeg blir kjent med menneskene, jo mer setter jeg pris på hundens selskap. Jeg er heller ikke sikker på om det setter meg i noe heldig lys å si at jeg kan forstå hvordan ikke bare tilværelsen, men også hele livet kan rase sammen etter en slik hendelse. For sikkerhets skyld; jeg skjønner selve sammenbruddet, men kan over hodet ikke verken forsvare, forstå eller identifisere meg med måten han reagerer på, bare så dét også er sagt.

Dette er kanskje ei litt smal bok ettersom historien er såpass spesiell. Det som løfter boka opp på øverste hylle, er først og fremst språket, men også forfatterens evne til å formidle stemninger og innestengte følelser. Jeg burde hatt en penn for å streke under alle de vakre setningene og avsnittene, i stedet sitter jeg her med ei bok full av eselører- så kan jeg likevel lett finne tilbake til dem.
I tillegg til smakebiten i det forrige innlegget om boka, vil jeg bare gi dere ett lite sitat til. Det forklarer på en måte alt som skjer, både i boka og ellers i livet...? Det er fra side 164 der faren forklarer den unge Julius hva det er som har skjedd der han finner ei rødgaupe som har gått i ei klappfelle ( dvs. ei saksefelle som klapper igjen over foten til dyret.)
På spørsmålet jeg ikke hadde stilt, svarte han at enkelte mennesker er nødt til å skape smerte hos andre for at de skal føle mindre av den selv.
Anbefaler boka for den som setter pris på gjennomtenkt, presist språk og poetiske passasjer, og som tar sjansen på å bli rystet, rørt og tankefull.

Du kan lese utdrag fra boka her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺