Gyldendal Norsk Forlag AS, 2010
231 sider
Jeg husker ærlig talt ikke hvor jeg oppdaget denne boka- sikkert omtalt på en blogg! Kom på den igjen da jeg satt her virkeløs og ventet på å rykke framover i bibliotekskøene og at de bøkene jeg virkelig gleder meg til skulle bli ledige...
Kort fortalt handler det om Iris som arver huset etter bestemora. Etter begravelsen blir hun i huset noen dager for å ta beslutningen om hun vil beholde huset, selge det, eller si fra seg hele arven. Det hefter naturligvis både hemmeligheter og minner til huset- og eplehagen. I alle familier finnes det tabuer, hendelser det ikke prates om, navn som ikke skal nevnes. Disse dagene blir dette gjemte, glemte gradvis hentet fram i lyset.
Og som seg hør og bør; her er også en passelig dose mystikk! Er det virkelig slik at ripsen i hagen blir hvit av sorg, og at eplene kan modnes over natta hvis noen elsker hverandre sterkt nok?
Det første som slo meg, var at det var et usedvanlig smakfullt omslag på boka. Det andre som slo meg, var at innholdet kanskje ikke var like smakfullt (-hvilken bok vil vel ha det ettermælet?), men faktisk ganske søtt.
Det tredje som slo meg var at søtt var feil ord: bittersøtt er riktigere! Jeg likte boka, og anbefaler den gjerne til den som vil ha en lettlest historie som også byr på overraskelser.
Åhh, denne har jeg hatt lenge på ønskelisten min, og tror jeg må kjøpe den snart! Tusen takk for omtale:-))) Ha en fin kveld:-))
SvarSlett