Sydpolen

Antarktis
71 dager, 1800 kilometer og én million tanker
Cecilie Skog

Gyldendal 2011
191 sider

I november 2009, legger Cecilie Skog i vei på ski tvers over Antarktis sammen med amerikaneren Ryan Waters. De skal krysse hele kontinentet fra kyst til kyst, og under veis skal de passere polpunktet. De skal gå "unassisted" og "unsupported", dvs uten hjelp utenfra, ingen depoter med mat eller utstyr, ikke hunder, skiseil eller annet. Alt utstyr de skal bruke, all mat de skal spise har de med seg i pulkene. Cecilies veier 136 kilo da de starter.
Denne boka bygger på Cecilies dagboknotater fra turen, og forlaget skriver;

Hun forteller om sol og sastrugi, om glede, stor natur og sorg. Cecilie kler seg naken for tankene sine på verdens kaldeste og mest forblåste kontinent. Hun setter den ene skien foran den andre, for å krysse Antarktis- og for å komme videre etter å ha mistet sin aller kjæreste.

Jeg har tidligere lest de to andre bøkene hun har skrevet, og da ligger det i kortene at jeg er imponert over hva denne vesle flisa av ei jente klarer å gjennomføre. Da jeg leste undertittelen på boka, at dette var turen som skulle få henne videre etter at Rolf (Bae) ble tatt av skred i K2 og at den bygde på dagboknotater, tenkte jeg at "dette må da bli for mye?!" Herre min; hvem vil lese dagboknotatene fra en som er på terapautisk tur over Antarktis etter å ha mistet mannen sin? Likevel; vi har jo et hundreårsjubileum å feire i dag, så da må man kanskje ta noen sjanser?
Nå viste det seg at boka slettes ikke var så tåredryppene som jeg hadde fryktet. Den var mer i gata til andre reiseskildringer; fine bilder, litt om tunge tak, utstyr som måtte repareres, gnagsår, vannblemmer og ødelagte tenner.
To ting som festet seg hos meg, er for det første måten hun beskriver selve polpunktet; den berømte "kula" står der så alle turistene kan få sine obligatoriske bilder, og ellers er Sydpolen voldtatt. (Sikkert litt den samme følelsen jeg hadde (dog i mindre skala!) da vi i sommer nådde toppen av Galdhøpiggen, og fant en suvernir- og sjokolade-kiosk... Hvorfor er det ingenting som kan få stå urørt?? Må vi tukle med absolutt alt??
Det andre er fra forordet, der hun skriver at hun lærte mye av Rolf, men at det viktigeste var at

(...) drømmer er dyrebare. Drømmer skal man ikke snike seg etter. De skal man kaste seg over, gripe tak i med begge hendene, prøve å leve dem helt ut.

I dag er det altså nøyaktig hundre år sida Roald Amundsen nådde Sydpolen sammen med Helmer Hansen, Sverre Hassel, Oscar Wisting og Olav Bjaaland. Det opereres med forskjellige poler; den sermonielle sydpolen, den magnetiske sydpolen, den geomagnetiske sydpolen og utilgjengelighetpolen- så det kan virke som at det er flere enn Amundsen som ville inn i historiebøkene! Hvis noen vil lese mer om jubileet, kan de gå inn her eller følge denne linken.
Enda enklere er det hvis du vil lære mer om Amundsen; HER kan du lære alt som er verdt å kunne, på bare fem minutter!