Kongsvinger

Nu, jävlar!
Heidi Linde





Gyldendal / Lydbokforlaget 2011
Spilletid: 11 timer 11 minutter
Lest av Hedda Munthe


 Dette er den andre boka jeg leser av Heidi Linde. Tidligere (sannsynligvis i 2002?) har jeg lest Under bordet, som jeg ikke husker stort fra, annet enn at jeg likte boka. 
Denne gangen er handlinga lagt til Kongsvinger, også omtalt som en liten småby på Østlandet. De fire hovedpersonene Lydia, Jessica, Terese og Kevin har- eller har hatt- nære bånd til hverhandre. På hver sin måte har de kjørt seg fast i sitt eget liv, og ender stadig opp med å tenke på hva livet kunne hvert om de den gangen hadde valgt annerledes. Så kom 9. oktober 2009, og i Oslo kunngjorde Thorbjørn Jagland at Fredsprisen skulle tildeles Barack Obama. Han fikk den ikke spesielt for kampen for fred, men fordi han hadde gitt så mange mennesker verden over trua på framtida. Kanskje er det ikke for sent to make a change? Oversatt til engelsk, har boka fått tittelen Yes, We can!

Her begynte jeg å skrive om alt jeg likte ved boka og måten Heidi Linda skriver på, men så ble det liksom ikke rettferdig, det ble ikke beskrivende for hvordan jeg oppfattet boka. Les heller anmeldelsen fra Aftenposten- den sier i grunnen det som er verdt å si!
Boka anbefales på det varmeste, gjerne som lydbok!


I sitt Ferdaminni fraa Sumaren 1860, skriver Aasmund Olavsson Vinje følgende om bøndene i Kongsvinger/Vinger-distriktet:

Dei ero kallade Noregs Franskmenn, og dette er ikki eit so usannt Ord endaa, for den seige norske Bonden er ikki so javnt at finna her. Der er Liv og lett Umtanke, og der er fleire Bønder, som lesa Tidender her enn kanskje paa nokon annan Stad i Landet, imindsto er dette Tilfellet i Aasnes, som er utruleg langt framme baadi med Husstell og jorddyrkning og den heile Livemaaten.

Slettes ingen dårlig attest å få!