Hjertet er en ensom jeger, av Carson Mccullers

Lydbokforlaget/ Ashehoug, 2016 (1940)

Spilletid 12:10/ 383 sider

Fabelaktig nyoversettelse ved Ragnhild Eikli

Lest av Bodil Vidnes-Kopperud

Lydfil kjøpt sjøl 

En usedvanlig nydelig tittel- og et usedvanlig forfatterportrett på coveret.

En roman blotta for skjønnhet, glitter og stas, men med desto mer desperasjon, fattigdom, arbeidsledighet, alkoholisme, fanatisme, fatalisme - og ensomhet. Navet alt og alle dreier rundt i romanen, er den døvstumme John Singer. De første årene han tilbragte i byen, var det ingen som la merke til ham. Han levde sammen med Spiros Antonapoulos, en annen døvstum mann, de holdt sammen, og de holdt seg for seg selv. Helt til grekern ble sendt bort av en slektning som på en måte hadde forsørgeransvar for ham. I ensomheten som fulgte måtte Singer finne seg nytt husvær, og slik møtte han Mick Keller som var datteren i huset hvor han fikk leid seg et rom. Gradvis blir flere menneske oppmerksom på denne tause, litt mystiske, men svært tillitsvekkende mannen. Regelmessig og i tur og orden får han besøk av forskjellige mennesker, blant andre en farget lege, en kafé-innehaver, en drukkenbolt- ensomme mennesker som betror seg til døvstumme John Singer, han forstår dem tilsynelatende og kan jo aldri fortelle videre det han får vite... Jeg ser for meg at disse ensomme sjelene er som satellitter uten kontakt med kontrollstasjonen, de går i ulike baner rundt Singer, og bare en sjelden gang krysses banene deres, uten at de oppnår kontakt med hverandre. "Hjertet er en ensom jeger" er preget av en helt spesiell intensitet og inderlighet, og det er ingen grunn til å håpe at det skal gå bra til slutt, her er man vel heller så langt unna en happy ending som det er mulig å komme.

Dette er på mange måter et fascinerende stykke litteratur som virkelig setter fart på tankene- jo mer tenker på hver enkelt av personlighetene, på mekanismene og tapene, jo man vet om forfatteren, den historiske bakgrunnen osv, jo mer grublerier surrer man seg bort i. Handlinga er lagt til en sør-statsby på slutten av trettitallet; man har depresjonen bak seg og i horisonten truer andre verdenskrig. Det begynner sakte og kanskje litt kjedelig, men det skal man ikke bry seg om: En snøball som ruller ned en bakke trenger tid for å få opp fart.
Dette er ei bok jeg har hatt lyst til å lese lenge, og ettersom den allerede ble gitt ut på norsk i 1945, kan man lese den gamle utgava digitalt på Nasjonalbibliotekets nettsider. Språklig sett er den utgava naturlig nok preget av tidas tann, men som kuriositet er den ubetalelig! For de ekstra nysgjerrige legger jeg inn link til leseprøve fra den nye utgava også- så kan dere sammenligne ;o) Historien står seg godt, men det er ingen tvil om at det var viktig å få en ny oversettelse da den skulle lanseres på nytt- Ragnhild Eikli har gjort en formidabel jobb for å gi den både en tidstypisk og en moderne sjvung! Da jeg til slutt kom så langt som til å ta fatt, valgte jeg -som jeg ofte gjør når muligheten er tilstede- å høre lydbokutgava. Med Bodil Vidnes-Kopperud som oppleser vet man hva man får, og blir ikke skuffet.

Konklusjon: Anbefales til de historieinteresserte, de psykologi-interesserte, de som er interessert i rasekamp, klasseskiller, menneskekunnskap, eller generelt bare like knallgode bøker.

Jeg fant overraskende få bloggere som har skrevet om boka, bare to, men til gjengjeld svært så entusiastiske: Tine og Kleppanrova.
I tillegg kan det være interessant å lese denne artikkelen om farfatteren fra Dagbladet.