Tjøme

Fordeler og ulemper ved å være til
Vigdis Hjort
254 sider
J.W. Cappelem Forlag as 2005














Tjøme må vel være en av Norges største turistkommuner, i hvertfall hvis man ser på hvor mange sommergjester stedet har i forhold til hvor mange fastboende det er der; i vintermånedene bor det ca 4500 mennesker der, mens det om sommeren øker til rundt 40 000! Dette gjør at mens man tidligere livnærte seg (godt) på hvalfangst, sjøfart, losing og fiske, nå kan basere seg på turistnæringer. Øyene er pga klima, natur og nærhet til sentrale østlandsbyer et svært populært hytteområde, dette har ført til at kommunen har innført boplikt når folk kjøper helårsboliger. Til forargrelse for noen og lettelse for andre....


Her kan du gå inn for å sjå webkamera ved Verdens Ende, som ligger i Tjøme.

Fordeler og ulemper ved å være til handler om Nina som akkurat har kjøpt Grepan Kystpensjonat, for å pusse det opp og begynne et nytt liv der sammen med dattera. Vi får ikke vite mye om livet hennes før de kommer flyttende, men det skinner likevel gjennom at det ikke har vært en dans på roser. Hun gjør så godt hun kan for å få det til å gå rundt, men en kombinasjon av naivitet og uflaks, gjør at ting ikke går som hun håper.
Forlaget skriver i sin presentasjon av boka at dette er en roman om en kvinne med et lyst sinn, ukuelig optimisme og tro på at alt vil ordne seg til sist. Hun elsker livet, i alle dets fasette, og gjør det hun kan for å legge til rette for fest og glede. Det er ingen hverdag mer!(...)  Spørsmålet er om en slik tiltro og livsglede tåler møtet med den virkelige verden? Er det å ha et lyst sinn bare en fordel- eller kan det ha sine ulemper?
Hmm... jeg klarer ikke å se Nina som denne ubekymrede, livsglade dama som lever livet uten hverdager. Hele veien er det en undertone som sier at Nina er ei dame som har møtt motgang og kanskje gått skikkelig på trynet- kan hende hun til og med har blitt vant til det? På meg virker det sånn, for hun lukker øyne og ører for det som er eller kan bli vanskelig, og vil ikke ta inn over seg verken ting som skjer eller ting som blir sagt hvis det innebærer et snev av kritikk, konflikt eller motbakke.
Jeg synes boka er godt skrevet, språket er en fryd og deler er skrevet så vakkert at det kunne vært utgitt som dikt; skrelt helt inn til margen og sjelen, det er essensen man sitter med- og leser en gang til for ikke å miste noe på veien.
Likevel er jeg ikke helt sikker på om dette er ei bok jeg vil anbefale, i hverfall ikke for alle og enhver, til det ligger det for mye usagt og gjemt mellom linjene- og kanskje er det akkurat derfor den er så god..?