...Bali, kanskje?...

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet
og forsvant.
Jonas Jonasson



Piratforlaget 2011
Lydbok, spilletid ca 13 timer
Lest av Trond Brænne
Denne gangen var det ikke lett å velge tema for geografileksjonen, for her er mulighetene usedvanlig mange! Til slutt falt valget på Bali, og grunnen er ganske enkelt at jeg tviler på om sjansen byr seg igjen. Det er tross alt bare et halvår igjen av denne jorda-rundt-reisa!
Jeg fikk den strålende idéen å slå opp "Bali" i et gammelt leksikon for å sammenligne med f.eks Wikipedia. Jeg klandrer ikke eventuelle lesere som trur jeg finner på det jeg skal fortelle nå, men faktum er at han som jobbet på biblioteket akkurat den dagen ikke visste hva et leksikon var og enda mindre hvor jeg kunne lete etter det!! Da jeg fikk spørsmålet om jeg visste hva forfatteren het, ble jeg lettere satt ut... Prøvde å forklare at et leksikon ikke var ei bok, men kanskje femten eller tjue, der man alfabetisk kunne finne svar og forklaringer på omtrent alt i hele verden. Det hjalp ikke stort, men han skrev litt på data´n sin og fikk opp Idrettsleksikon og Barnas første leksikon... Prøvde meg på det litt mer engelske encyklopedia, men det var fortsatt ikke noe lys som tentes..  Om jeg kanskje kunne komme tilbake en annen dag???
Phhhuuu....
Her er essensen av hva Store Norske Leksikon sier om historien til den indonesiske (turist-) øya:
Bali hørte opprinnelig til det brahmanske hinduriket på Java, men utgjorde senere et eget rike som etterhvert ble splittet i småriker. I 1597 kom nederlandske kolonister til Bali, i 1942 ble øya invadert av japanere, og ble fra 1949 en del av Indonesia.
Når jeg finner et gammelt leksikon/ encyklopedi, skal jeg oppdatere...

Debutant! Tenk det- jeg håper det kommer flere! Mange! Snart!! Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant er utrolig morsom som lydbok. Jeg ser kanskje at de som sier det ble litt langdrygt innimellom kan ha rett, men Trond Brenne er jo en god skuespiller og oppleser, og gir boka ekstra liv. Jeg frydet meg, gliste, og å male verandarekkverk gikk som en lek- det hadde det neppe gjort med bare radioen som selskap...
De fleste har sannsynligvis fått med seg både hva boka handler om, og de rosende ordene som har blitt den tildel. Likevel, her er et kort resymé:
Allan Karlson fyller mot absolutt alle ods hundreår, feiringa skal etter planen foregå på aldershjemmet, men det finner jubilanten plutselig ut at han ikke gidder å være med på. Han konstanterer at lommeboka og tissetøflene er på plass, så han legger i vei. Tilfeldighetene gjør at da bussen hans skal dra, får Allan med seg en koffert han kanskje/ kanskje ikke burde tatt. Det er i allefall den kofferten som er årsaken til den reisa som nå begynner, og som gjør at Allan får en rekke nye bekjentskaper. Og for en gjeng dette etterhvert blir! Det er Bøtta og Hanken og Sjefen fra "Never Again", det er Julius og Bosse og innehaveren av et slitent gatekjøkken, Den Skjønne og en rømt elefant, for å nevne noen..! Ting blir stadig mer komplisert- alt forårsaket av flaks/ uflaks -og tilfeldigheter.
Parallelt med historien om hvordan Allan og vennene prøver å slippe unna både Never Again, journalistene og politiet, forteller hundreåringen om ting han har vært med på oppgjennom sitt lange og mildt sagt begivenhetsrike liv. Her kan nevnes utviklingen av atombomba- både for amerikanere og russere, krangel med Stalin, sprenging av bruer i revolusjonens Kina, satt fyr på hele Vladivostok, krysset Himalaya til fots, spionasje og ikke minst; erklært krig mot reven som tok katten hans. Det har gått mye i krutt og dynamitt, og så godt som hver gang har det vært hans bekymringsfrie innstilling -og tilfeldigheter som både har ført ham inn i vepsebolene- og reddet ham ut av de samme. Hvis jeg skal trekke fram bare én episode, må det nesten bli da de har avtalt å avgi forklaring på hvordan ting skjedde under flukten- rett og slett ubetalelig!!

En fantastisk fabel, en røverhistorie av de sjeldne (jeg vet det blir smør på flesk, men ikke desto mindre fortjent), fortalt på en liketil og slentrende måte. Jeg er imponertover at forfatteren har fått alt til å henge så godt sammen, for dette kunne fort ha blitt massevis av løsrevede episoder uten et skikkelig flettverk rundt. Mesterlig!

Slår ut håret og koster på meg et lite terningkast denne gangen:

- Man kan jo alltids drømme om at det dukker opp noe som er enda morsommere, enda villere, enda hjertligere og enda mer fornøyerlig?