onsdag 3. oktober 2018

Skogen den grøne, dikt for barn av Ruth Lillegraven

Hmmm... Dikt for barn... Kven les dikt for barn, slik bortsett frå ein og anna bokbloggar med håp om å knekke poesikoden og som byrjar med begynnelsen, altså dikt for barn?
Det eg lurer på er om barn har forutsetning for å ha noko utbytte av diktlesing? Ein ting er rim og regler med rytme og kanskje humor, men sånn derre heilt vanlege dikt utan rytme, og berre eit og anna bokstavrim- altså ikkje enderim som er den enklaste forma for rim? Dikt som ein på aller simpleste måte kan karakterisere som korte augeblinksbilete av tankar eller kjensler- har barn eit anna utbytte av det samanligna med "vanlege" forteljingar? I si tid vart eg lest mykje for, barnebøker av alle slag- bortsett frå dikt, dvs rim og regler fekk vi nok av og til, men aldri dikt som hadde ein meir "vaksen" utforming om ein kan kalle det det.
No har eg lese "Skogen den grøne" av Ruth Lillegraven- ein forfattar og poet som  truleg er kjent for dei fleste bokbloggarar (ho fekk bl.a ganske forholdsvis mykje merksemd for "Urd" og "Manilahallen" samt fjorårets "Eg er eg er eg er" også det ei diktsamling for barn). Forlaget skriv blant anna: I Skogen den grøne følgjer vi eit barns undrande blikk på det som lever og hender i naturen rundt oss. Lillegraven tek den unge lesaren med inn i skogen – og inn i poesien. Boka er vakkert illustrert av prislønte Mari Kanstad Johnsen.

Joda, for meg fungerte dikta godt. Det var nok å kjenne seg at i, mellom anna spenninga ved å utforske ein ukjent sti, kjensla av å være lei og kjei av surr og bråk og familie, redselen som kan koma krypande når det mørknar eller skodda kjem, forundringa over dei aller minste krypa osb,  men- her er det eit stort og viktig MEN eg ikkje kan sno meg vekk frå: eg har passert målgruppa med bort i mot førti år..!
Kan hende er det slik at kategorien dikt for barn, like gjerne kunne vore "dikt om barndom"? Kva er målet: å skrive dikt barn har utbytte av, eller å skrive dikt vaksne har lyst til å lese for barn? Hvis det er det siste som er tilfellet, trur eg ganske bestemt at ein kan finne passande dikt i mange andre diktsamlingar- det første som slår meg er Linda Klakken si "Åtte minutter" som kom ut i 2015.
...Og no som eg allereie har nemdt Klakken: eg har lese årets "Det fins et rom i meg som står tomt"- det kjem eit innlegg om den óg, det var trass alt "Diktsamlingar av året" som var tema i september-runden av Artemisias diktlesesirkel, og det er ingen grunn til å spare på kandisen ;o)

*********************
Samlaget, 2018
62 sider
Ebokbib

11 kommentarer:

  1. Dette var fantastisk lesning, mine tanker exactly... Jeg skal foreta den ultimate testen på akkurat det du sier her, når jeg tar boken med i samlingsstund med mine 17 fireåringer. At dette er dikt voksne har lyst til å lese for barn er en ting, men det gjenstår å se om min over gjennomsnittlige entusiasme holder :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Suverent! Jeg tenkte faktisk på deg og ungene dine da jeg leste denne og skrev innlegget- planen var sånn omtrent å be deg teste den! Nå trenger jeg jo ikke det, men jeg kan i stedet be deg finne ut hva de synes om illustrasjonene også... Jeg husker at jeg likte best de bøkene som hadde "fine" bilder da jeg var lita, og med "fine" mente jeg de som var naturtro/ realistiske, IKKE at man måtte gjette seg fram til hva illustrasjonene skulle forestille/ formidle. Antakelig er man over på differansen mellom hva unger liker og hva voksne gjene vil at unger skal like her også.
      Kjør på, Tine! Jeg gleder meg til å lese resultatet av forskninga di ;oD

      Slett
    2. Man kommer langt med en overdose entusiasme når en skal fengsle en bønsj med fireåringer, så denne utfordringen tar jeg :)

      Slett
    3. Ai-ai!! Husk bare på at når du skal forske, må du stille åpne spørsmål (og kanskje dempe entusiasmen litt..?!) Eller forresten: FØRST forske, SÅ overbevise 😄

      Slett
  2. Fint innlegg om fin bok, hvis jeg skal tro alle omtalene etterhvert om Skogen den grøne. Jeg synes det er så fint det du sier at dette også kan være en bok om barndom. Jeg følte meg som det barnet da jeg leste diktutdrag av boka, som det nyfikne barnet, undringen, lekenheten. Både å være, men også tenkte jeg at dette vil jeg ha gøy med når jeg skal lese for barnebarnet- Da blir jeg sikkert like tussete som han..

    Ja, spørs om jeg må skaffe meg boka nå, altså..

    Linker deg inn i samleinnlegg og månedsinnlegg.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann- jeg hadde jo tenkt å legge inn en kommentar på sida di, men det rakk jeg ikke i går- vi skulle bort på fårikål-middag, og det ville jeg så klart ikke komme for sent til ;)
      Jeg har sett at mange andre har likt boka og skrevet at diktene fint kan leses av voksne. Greit nok det, men jeg synes faktisk man skal vurdere hvordan boka/ bøker generelt treffer målgruppa også. Det er jeg sant å si i tvil om her, selv om jeg ikke uttaler meg på annet grunnlag enn hva jeg trur jeg selv ville likt da jeg var lita. Jeg kan ikke annet enn spørre meg selv (og andre..!) om man ville vurdert/ anmeldt en barnefilm ut fra om den falt i god jord hos voksne, eller om voksne ville har glede av å se den? Voksne kan kanskje vurdere mer objektivt hvilke kvaliteter ei bok eller en film har, men til sjuende og sist bør vel det viktigste poenget være hvorvidt målgruppa liker det de får?
      ... Her holdt jeg på å skli skikkelig ut på filosofiens ishålke, men dette får klare seg! Nå skal jeg lese de andre diktomtalene, og jeg gleder meg til du eventuelt leser og skriver litt om denne!

      Slett
    2. Jeg kom deg i forkjøpet, mens jeg satt her med laptopen og surra i går kveld.;)
      Jeg synes du er inne på noe vesentlig. Det er lett å tenke at vi som voksne kan vurdere hva som er godt eller dårlig for barn, men det er jo barnas respons som betyr noe her. Det har du helt rett i .
      At jeg havner i barndommens undring igjen betyr ikke at barn vil like det. Jeg som "barn" i dag er ikke det samme som barnet den gangen jeg var fire. Ikke dagens barn heller som får helt andre stimuli via TV, nettbrett, fargefilm etc. Dessuten er barn så forskjellige, at noen kan like, andre ikke..
      Da får vi se hva Tine finner ut i barnehagen. :)

      Slett
  3. Interessant innlegg om boken dette og noe jeg ikke tenkte over når jeg leste. På en måte syntes jeg det var litt få illustrasjoner når jeg tenker meg om. Jeg syntes det er bra at det skrives diktsamlinger for barn,de trenger å få andre input enn det de måtte få gjennom tekniske duppedingser. Om akkurat denne faller i smak hos målgruppen vet jeg ikke da jeg ikke har barnebarn å teste den på. Jeg tror den skildrer barns fantasi på en god måte samtidig som den virker lærerik men det blir jo min mening og ikke et barns.

    SvarSlett
    Svar
    1. Oi! Denne kommentaren har gått meg hus forbi! Vi må nok vente til Tine får testa boka i barnehagen, all den tid det er hun som har best tilgang på representanter for målgruppa ;o)
      Problemet med å vurdere bøker i forhold til hvordan den treffer målgruppa gjør at jeg som regel styrer unna bøker for barn og ungdom. Nå har jo Maja Lunde og høyt aktede Lisa Aisato kommet med ei adventsbok for barn- og da blir det selvfølgelig gjort et unntak med en gang... Da melder det seg i stedet et nytt problem: skal jeg lese boka med en gang, eller bør jeg vente til desember???
      Det viser seg at noe så enkelt som å lese bøker slett ikke er uproblematisk ;o)

      Slett
    2. Les den med en gang! Man MÅ ikke vente til desember liksom. Jeg tenker at man kan omtale bøker selv om man ikke er i målgruppen og jeg ser ikke helt problemet med det eller hvorfor noen vegrer seg for det. Tenker at det er mange barnebokforfattere der ute som er glad for at voksne skriver om bøkene deres for om dette bare er forbeholdt målgruppen så hadde det ikke blitt noen omtaler å snakke om da barn som oftest ikke omtaler bøkene de leser eller som folk leser til dem. Men selvfølgelig artig at noen får testet bøker på målgruppen.

      Slett
    3. Absolutt ikke noe feil med at voksne anmelder/ omtaler bøker for barn og unge, som du påpeker er jo det eneste alternativet for at bøkene i det hele tatt skal bli omtalt. For meg som har forholdsvis få unge (-r) i bekjentskapskretsen, blir det i mange tilfeller vanskelig å vurdere hva som er bra for disse målgruppene, mens det andre ganger er klart som dagen hva man skal synes/ skrve.
      Det blir litt som Anita også skriver over her, at kvalitet alene ikke nødvendigvis betyr at bøkene fenger barn / unge. Da blir litt av poenget borte, og i akkurat dette tilfellet her, ville man kanskje fått flere engasjerte lesere hvis boka var gitt ut som "dikt om barndom" eller noe i den retningen. Ut fra de blogginnleggene jeg har lest om samlinga, liker jo mange voksne diktene, men det er ikke så mange som mener spesielt mye om hvordan de vil fungere i forhold til målgruppa.
      Vi får sette vår lit til at Tine ikke har lagt test-prosjektet på is ;o)

      Slett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺