Buzz Aldrin- hvor ble det av deg i alt mylderet

Av Johan Harstad

Lydbokforlaget 2016/ Gyldendal 2005
Spilletid 19:15 / 633 sider
Lest av Ingar Kristiansen
Lydfil fra forlaget/ biblioteksbok

Samme natt som Apollo 11 lander på månen blir Mattias født. Dette blir et viktig bakteppe for livet hans videre- ikke de spektakulære sidene ved månelandinga, ikke det første vesle skrittet for mennesket, ikke det store svevet for menneskeheten, men nummer to på månen; Buzz Aldrin, han som i utgangspunktet var valgt til å være førstemann ut av landingskapselen, men som senere ble henvist til å komme tuslende ut som nummer to, den viktige lille brikken som raskt forsvant ut av folks bevisthet og inn i glemmebøkene. Det er der Mattias vil være. Han vil gjerne være viktig, gjøre de rette tingene, men han vil ikke synes, han vil ikke være i sentrum, han vil bare være et tannhjul, og er godt fornøyd med det. - Eller: han er ikke bare fornøyd, men hevder endog å være den mest fornøyde. Han synger som en gud, men nekter å synge offentlig, stemmen kunne gjort ham til kjendis, men istedet velger han å bli gartner, fordi det er så stille. Evig usynlig, ute av sentrum.
Til å begynne med virker dette som en ganske ordinær historie med ordinære mennesker i ordinære hverdager, men så begynner det å rakne. Omtrent samtidig med at samboern til Mattias forteller at hun har funnet en annen, går grtneriet hvor han jobber konkurs. Uten planer for sommeren, blir han med som "lydmann" da kampisene i "Perkleiva" skal til Færøyene for å spille på festival. Nå skjønner leseren at det er ting som skurrer, og at det kanskje holder på å bikke over for Mattias. Ganske riktig; vi får først ikke vite hva som har skjedd, men med 14.000 kroner i lommene, blir han funnet liggende rimelig pjuskete og medtatt midt i veibanen på et øde sted. Mannene som finner ham, Havstein, er psykiater og driver en ettervernsintitusjon på øya. Han tar Mattias med seg til "Fabrikken", og lar ham bli værende sammen med de andre beboerne, Anna, Palli, Ennen og etterhvert Carl. Smått om senn får vi vite hva som har skjedd, både nylig og langt tilbake, ikke bare når det gjelder Mattias, men også de andre som bor i Gjogv. Det blir en nydelig og fantastisk (omfangs-og innholdsrik) vev av sterke og dramatiske skjebner, omsorg, vennskap, empati og tilfeldigheter. Mye handler også om identitet, hvordan mennesker reager ulikt i forskjellige situasjoner, om at alle har en historie og at det er få forunt å se alt som skjuler seg bak maskene andre bærer. Til slutt handler det også om nødvendigheten av å ta tak når det trengs, og at om det ikke er noe som kan kalles en ny start, så finnes det alltid en fortsettelse. Noen ganger fører den ut i verden, andre ganger tilbake til utgangspunktet.

For meg ble dette den ultimate lydboka, der absolutt alt fra persongalleri, historieoppbygging, tema, originalitet, geografi og ikke minst en fantastisk dyktig oppleser bidro til en uforglemmelig lytte-opplevelse-
Toppkarakter og tommel opp! Snart er det sommer og man kan unne seg å dykke ned i en litt omfangsrik roman :o)
Jeg for min del har blinket ut august som måneden da jeg skal lese forfatterens nyeste roman, "Max, Mischa og Tetoffensiven". Jeg har allerede begynt å gruglede meg!

Tine og Den andre Berit har henholdsvis hørt og lest boka- begge er strålende fornøyde og har skrevet veldig gode omtaler.

************************************

I og med at månelandinga og Buzz var såpass viktige i Harstads bok, fant jeg ut at det var på sin plass å utvide studiene en smule... I følge Endre "Pitbull-Terje" Lund Eriksen, fakta og noen løse rykter, var nemlig andremann på månen identisk med ingen ringere enn:






Taa-daa!!!

Førstemann som pissa på månen

Lydbokforlaget/ Aschehoug Forlag, 2009
Spilletid 46 minutter/
Lydfil kjøpt for egne lommepenger

En superfornøyelig historie lest med innlevelse, fynd og klem av forfatteren selv.

Forlaget skriver:

Romskipet Apollo 11 har kurs for månen. Om bord er tre karer som ikke tåler trynet på hverandre: Buzz, Michael og Neil. Buzz er dritsur. Egentlig var det han som skulle være førstemann ut. Men Houston har bestemt at det heller skal være Neil. Michael er mistenkelig glad. Enda han bare skal sitte i den delen av romskipet som skal gå rundt og rundt månen. Pønsker han på noe? Og Neil som liksom er så grei, er bare opptatt med sjekklista. Mye kan gå galt. 21. juli 1969 gikk Neil på månen som det første menneske i verden. Litt senere tusla Buzz ut fra romskipet. Det er 40 år siden den første månelandingen, og Endre Lund Eriksen forteller med glimt i øyet den sanne historien om hva som virkelig skjedde.

Det er i grunnen ikke så mye mer å skrive om denne, annet enn at dette er humor (og kanskje bittelitt alvor?) på høyt nivå! Boka er selvfølgelig beregna på unger, men om det skulle finnes en voksen som ikke lar seg begeistre, er vedkommende antakelig førsteridder av Surpomp-ordenen eller tilsvarende... Perfekt for eksempel hvis men skal ut på biltur ☺