fredag 18. mars 2016

Djevelens giftering osv... Sundstøl, Juritzen, Simon og stjernene- m.fl

Du skjønner det er på tide å krote ned et nytt innlegg når lista med assosiasjoner og digresjoner blir så lang at du ikke husker hvilken bok det hele starta med.. Jeg har nøsta litt bakover, og kom altså fram til at det var Vidar Sundstøl og "Djevelens giftering" som utløste raset denne gangen.
Boka kom overraskende fra forlaget tidlig i høst, men det var først med Krimfestivalen nå nylig jeg plukket den opp. Hvilket lykketreff!!
Boka handler kort om Max Fjellanger som er tilbake i Norge etter mange år som privatetterforsker i USA. Anledningen er begravelsen til en tidligere venn og kollega. Fjellanger mistenker at dødsfallet har sammenheng med den samme gamle saken som gjorde at han selv i si tid sluttet i politiet og emigrerte til Statene. Både under begravelsen og etterpå er det flere som oppfører seg merkelig, og han bestemmer seg for å dra til Bø for å undersøke om den dårlige magefølelsen faktisk stemmer. Det viser seg etterhvert at det er mange som ikke er interessert i at han skal snok rundt og grave i gamle saker.
På biblioteket i Bø treffer han bibliotekaren Tirill som skal bli hans "medsammensvorne", og det er på forunderligvis dette møtet som overbeviste meg om at dette er akkurat det jeg trenger etter uvanlig mange skuffende bokvalg ("Ekte hverdag", "Kniplingenes hemmelighet", "Sommerfugløya" og "Kjærleikens ferjereiser").

"Blir du her lenge?" sa hun lavt.
"I Bø? Til i morgen i det minste."
"Jeg vet ikke min arme råd. En ukjent person holder leiligheten min under oppsyn, og politiet bare ler av meg."
"Hvorfor ler de?"
"Fordi de lo i fjor også."
"Hva skjedde i fjor?"
"Har du hørt om Cecilie Wiborg?"
Han ristet på hodet.
"Sjekk navnet. Wiborg med W. Etterpå skal jeg forklare hvorfor politiet ler av meg."
"Etterpå?"
"Liker du opp-ned-kake?"
Max kunne ikke for sitt bare liv huske hva slags kake det var, men han svarte bekreftende"

(Det var kanskje den opp-ned-kaka som på smulenivå gjorde at det så "pling" i topplokket her. Jeg kan heller ikke for mitt bare liv huske hvordan den var, jeg husker hvor og når jeg fikk den, og liker alt som ligner kaker, så antagelig satt jeg der i sofaen og nikket entusiastisk og gjenkjennende da jeg leste episoden...

Videre, på side 60, har jeg notert følgende i margen:
Forfriskende! De evinnelige journalistene er droppet til fordel for en fantasifull og uredd bibliotekar med forkjærlighet for krim, som i tillegg prøver å løse virkelige drapsgåter hun leser om i avisene- fornøyelig! (Og ekstra tommel opp: Med Tirill kom endelig a-endingene! Yey!!

Ellers er dette ei helt grei kriminalgåte. Det blir ikke superduper-spennende (før kanskje litt helt mot slutten?), men man blir nysgjerrig på hvordan elementene henger sammen og ikke minst på hvordan de skal klare å nøste opp i alle trådene når alle de som kunne hjulpet dem med å finne svarene skyr dem som pesten eller er døde...
Jeg digger hele persongalleriet, fra de litt snurrige originalene til de ærgjerrige og innbitte streberne som gjør hva de kan for å opprettholde en plettfri fasade, bygge karriere, beholde makt og posisjon. Miljøet rundt Eidsborg stavkirke, de tette skogene og dypevannene er med på å underbygge stemningene og er med på å sette farge og preg på historien.
Aller best likte jeg likevel at forfatteren har klart å få med såpass mye klokt underveis. Rett og slett litt livsvisdom fra en privatetterforsker med massevis av erfaring og observasjoner i bagasjen- og set helt uten at det blir påfallende, oppkonstruert eller platt. Jeg tar av meg hatten og gleder meg til det kommer en oppfølger, det har jeg både blitt sagt og skrevet at dette er starten på en ny serie!


Så var det dette med at boka hadde utløst et skred av ting som kunne/ burde bli nevnt i et blogg innlegg...
1. Jeg kjøpte den kritikerroste og prisbelønnede "Minnesota-trilogien" for å få mer sundstølsk spenning og livsvisdom.
2. Jeg kjøpte "Simon og stjernene" av Nathaniel Filer for å støtte Juritzen forlag som sto i fare for å gå konkurs etter den ufine interpress-affæren. Nå har jeg den saken løst seg, og:
3. I dag leste jeg at Sahra Natasha Melbye blir ny sjef for Juritzen-forlagene- Gratulerer og lykke til!
4. "Djevelens giftering" var nominert til Riverton-prisen, men vant ikke. Det gjorde forfatteren derimot med "Drømmenes land". Torkil Damhaug er også riverton-prisvinner, og derfra var det litt tilfeldig "Døden ved vann" som ble valgt. Dvs. kjøpte den også, gitt...
5. Hvor lang må påsken bli hvis jeg skal få lest alt dette, i tillegg til å skrelle appelsiner og gå på ski?
6. Hvordan blir dette innlegget, som er skrevet på ny "padde-app"? Ordliste-djevelen er i storslag, ikke får jeg sett på utkast, og ikke flytta på bildene, ikke får jeg lagt inn lenker... Jeg får ta en retterunde etter påske, i mens ønsker jeg:
7. God helg til dere som kikker innom!



2 kommentarer:

  1. Ikke ofte jeg kommenterer noe om mine egene bøker på blogger. Men akkurat dette gjorde meg ekstra glad. Vet ikke hvorfor. Kanskje fordi du likte Tirill så godt og det gjør jeg også.
    vidar sundstøl

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig at jeg har gjort noen ekstra glad!! Tommel opp :)
      Det er bare å brette opp skjorteermene og skrive fortsettelsen- jeg gleder meg!

      Slett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺