søndag 13. mars 2016

Snøhvit må dø av Nele Neuhaus

Man bør ikke røre for mye i gammelt gruff, men etter nedturen jeg hadde med tysk bokhyllelesing, er det desto morsommere å kunne fortelle at jeg nettopp har fullført to bøker til som er oversatt fra tysk. Jeg er glad for å kunne slå fast at Tyskland faktisk er gode på litteratur!
Tine leste "Snøhvis må dø" for ei stund sida, og skrev entusiastisk og godt om den- mer enn nok til å overbevise meg, og jeg kan ikke annet enn si at jeg er hjertens enig i det hun skriver: vi vil ha mer av samme sort!!
Boka begynner med at Jonas slippes ut av fengsel etter å ha sonet ferdig straffa han ble dømt til for å ha drept to jenter. Han har aldri innrømt at han hadde noe med drapene å gjøre, han ble dømt utelukkende på grunnlag av indisier, og på toppen av det hele ble de to likene aldri funnet. Da han vender tilbake til hjembyen, setter hjemkomsten i gang et ras av hendelser. Det blir fort klart at det er flere i lokalsamfunnet som vet mer enn de vil si, og mange frykter at hendelser som bokstavelig talt har vært gjemt og begravd i flere år skal komme til overflata igjen. For å komme fram til svarene på hvem, hvordan og hvorfor, må det nøstes i massevis av løse tråder, sjeler må granskes (og aller helst forstås), motiv må vurderes- og til slutt har man forhåpentligvis alle brikkene som skal til for å få lagt hele puslespillet?
Her er det lite innledning, man går rett inn i handlinga som har god framdrift og høyt tempo. Jeg har vridd de små grå for å sjå sammenhengene, men jeg måtte nok en gang innse at jeg heller ikke denne gangen så sammenhengen mellom alle elementene før jeg fikk avsløringene servert av forfatteren.
I tillegg til et bemerkelsesverdig persongalleri, er jeg veldig begeistra for miljøskildringene her. Jeg så for meg svarte gummustøvler, nedlagt fjøs, en litt grå gammeldags og bakstreversk landsby i skyggen av storbyen, men ser man på videoen under her, er det nok ikke helt slik!

Konklusjon: 
Krim på sitt beste! 
Handlinga er intrikat nok, spenningskurven bratt nok og  persongalleri fargerikt nok til at dette antakelig kunne gjort stor suksess på film! Nevnte jeg Twin Peaks? Av og til fikk jeg følelsen av å være tilbake... Anbefales.

14 timer, 47 minutter/ 448 sider
Oversatt av Elisabeth B. Halvorsen
Lest av Karin Okkenhaug Seim
Lydfil fra forlaget.  

1 kommentar:

  1. Så gøy at du har lest og likte boken like godt som meg. Takk for super linking, jeg er helt enig med deg at det er forfriskende å lese tysk litteratur når det er så bra som dette her :)

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺