fredag 21. august 2015

Velkommen til lukket avdeling..

Jaja... Igjen gikk planer og ambisjoner rett vest. Igjen kjefter jeg irritert og ikke så rent lite oppgitt på meg selv, for skal jeg virkelig aldri lære?? Å annonsere vidt og bredt, er slett ikke ensbetydende med at man kommer i nærheten av målstreken. Man må faktisk yte litt- for ikke si jobbe, for å komme i havn med det man har satt seg fore. Nå skal det sies at jeg har begynt på innlegget opptil flere ganger, men altså ikke fullført. Jeg gjør et nytt forsøk. Lista ligger lavt. Jeg vil bare så veldig gjerne at flest mulig fører disse opp på leselistene sine. De fortjener alle de leserne de kan få. 
Nu vel. Tema er tro, håp og overlevelse- velkommen til lukket avdeling.
Arnhild Lauvengs "I morgen var jeg alltid en løve" Utgitt av CappelenDamm i 2011. Lest av forfatteren.
Karin Fossums "De tales hus" utgitt av CappelenDamm i 1999. Lest av Kirsti Grundvig.
En selvbiografi og en roman.

"I morgen var jeg atter en løve" handler om forfatterens erfaringer som pasient innen det psykiske helsevesenet. Hun forteller ærlig, nøkternt, reflektert, velformulert, humoristisk, selvironisk og engasjerende om tida hun var syk (diagnostisert som schizofren), om syns- og hørselshalusinasjoner, tvangshandlinger, møter med behandlere og politi, og om familiens rolle oppe i det hele. Hun forteller tilstrekkelig detaljert tanker, følelser og enkelthendelser til at leseren både blir rørt, sint, trist og indignert på hennes vegne. På tross av alle dystre spådommer og det faktum ar hun og de pårørende ble fratatt alt håp, ble hun etter mange (og ikke minst tøffe!) år faktisk frisk av sykdommen! Hun er i dag utdannet og praktiserer som psykolog. 
Boka har gjort sterkt og utslettelse inntrykk. Spesielt når det gjelder å beholde- og å skape) håp, har jeg fått mye å tenke på. 
Hun har skrevet ei bok til, den heter "Unyttig som en rose" og handler så vidt jeg har forstått mer om hvordan hun til slutt klarte å bli frisk. Boka står langt opp på leselista mi!

Karin Fossum er nok aller mest kjent for krimbøkene sine, men også der famheves ofte evnen hennes til å skape miljøer og personligheter som et av de store fortrinnsvis hun har i forhold til andre forfattere. I denne boka er handlinga lagt til Varden Sykehus på slutten av nittensytti-tallet, et fiktivt psykiatrisk sykehus. Vi følger hovedpersonen Hajna et års tid mens hun er innlagt, og vi blir godt kjent med både henne, medpasienter og behandlere. 
Nært, realistisk, innsiktsfult og med humor og mye varme, gir Fossum liv til et persongalleri jeg aldri før har vært i nærheten av. Det er Tussi og Odin, Moffa, Stormsenteret, Sonja, Maria, Korian, Formel, Ruben, Stetson, Freiner, Hedda, Mor, gartneren og enda flere- pasienter og ansatte som alle har en forhistorie vi får innblikk i. Aller mest inntrykk gjorde kanskje Hajnas samtaler med Døden, der hun satt ved Brønnen og så på at han jobbet med kjerrehjulet sitt... Og Formel! Formel glemmer man ikke så lett! Og ikke minst Hajnas refleksjoner og tanker i løpet av året, og i ettertid. Og... Og... Her er det virkelig mye man kan fordype seg i!

Samlet utgjør disse to bøkene en uforglemmelig leseopplevelse. De utfyller hverandre, og den ene gir ekstra dybde og perspektiv til den andre, og det er sannsynligvis likegyldig hvilken rekkefølge du leser dem i. Bare du gjør det!! To ganger terningkast seks og favorittstempel til begge.




4 kommentarer:

  1. Dette hørtes spennende ut! Psykisk sykdom er kanskje ett av få tabuer vi har igjen? Skal notere meg disse, det bør vel være kurant å finne dem på biblioteket, tenker jeg. Takk for supre boktips :)

    M.

    SvarSlett
    Svar
    1. Disse finner du nok lett på biblioteket-begge er også utgitt på paperback, hvis man vil kjøpe dem. Jeg hørte begge som lydbøker på Storytell. Håper du får fine og lærerike leseopplevelser!

      Slett
  2. Sterke bøker du har satt deg som mål å lese. Og de skal jo fordøyes også, så da er det sikkert lurt å bare ha to. Om det er noen trøst er jeg også fæl til å sette meg store mål, og så koker det litt bort etter hvert. Jeg hadde som mål å blogge hver dag etter sommerferien, men det falt jo helt i fisk. Har fått meg ny jobb, og hodet er helt fullt av alt jeg skal igjennom på opplæring. Men det blir, det blir ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe; jeg HAR lest bøkene, det er den (hersens!) blogginga jeg ikke kommer skikkelig i gang med ;o)
      Fjellfant med dårlig nettforbindelse må blogge fra iPad'en, og det er litt mer trælete, i tillegg får jeg ikke forandra verken tekst, bildeplassering, lnkinger osv.
      Jeg får si som deg: det blir, det blir! Lykke til i ny jobb-og god helg til deg, Anette!

      Slett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺