Svenske sebraer og andre fine favoritter

Vips! Der var svippturen til Sverige for å sjå på stripete sebraer, kule krokodiller og elleville elefanter unnagjort. Vi har blakka oss på bokse-cola, smågodt og tofix-fruktkarameller, og jeg takker Helene for at hun kom opp med idéen om å dra på tur til Sverige :o)
Dette ble forresten årets andre tur over til söta bror. Tidligere i år var det Hornborgasjön og alle tranene (samt ender, svaner og gjess i hopetall) som var målet med turen. Et lite reisebrev fra den turen ligger som siste innlegg på Tenkt&hendt-bloggen- jeg er i sannhet en enkel sjel; jeg er strålende godt fornøyd med å dra på mikroekspedisjoner! Lite planlegging, enkel pakking og lett gjennomførbart. I tillegg er det så godt som bestandig mulig å ta med seg hundene på denslags, og det er viktig for at turen skal bli mest mulig vellykka! (Altså er menneskets beste venn også mine beste venner, og absolutte favoritter i dyreverden)
Går vi over til den villere naturen, er jeg nok over middels fascinert av sjiraffer. De er så ranke og stolte og har en så verdig holdning at jeg trur det må være helt umulig å være uberøert av de skapningene! Jeg har til og med vært i Kenya på safari for å kikke på dem! Det var i forrige århundre, og lenge før digitalkamera ble allemannseie, men jeg har gjort et tappert forsøk med mobilkamera i albumet...

Berit står oppe i et tårn og gir pellets til en baby-sjiraff. Dagens lille kuriositet: de har ei utrulig lang og BLÅ tunge!!

På vei hjem, etter å ha stoppa ved farmen til Karen Blixen rett utafor Nairobi, var vi innom Giraf Manor, hvor de driver/drev oppdrett av rotchild-sjiraffer som etterhvert ble satt ut i bl.a nasjonalparken ved Nakurusjøen- som vi hadde besøkt noen dager tidligere!

Ute i den hjemlige ville naturen, er det antagelig gaupa jeg er mest betatt av. Jeg har ikke sett den mer enn én gang- til gjengjeld var det uforglemmelig! Når jeg er ute med hundene vinterstid, ser jeg ofte gaupespor i snøen der har kryssa veien. Da lar jeg bestandig hundene få slakk line slik at de kan trampe oppi sporene og snuse. Ikke fordi det er så smart å lære dem å interessere seg for den slags, men fordi da har vi gjort vårt for å stikke kjepper i hjula for de som jakter på de få individene vi har igjen her til lands! Litt idealist skal man være, og jeg lar aldri en sjanse gå fra meg hvis det er mulig å spolere rovdyrjakt av en hvilken som helst art!

I det siste har det vært varmt- uutholdelig varmt, om jeg skal være ærlig og politisk ukorrekt. Jeg forbeholder meg retten til å klage når det blir varmt, "alle andre" klager når det er kaldt om vinteren, det ville jeg aldri finne på. I hvertfall ikke før kvikksølvet kryper under tjue- tjuefem grader i uke etter uke. Da kan det vel hende til og med jeg blir tilbøyelig til å ønske meg bare en ti-femten kuldingser... (Med litt flaks, får vi det første snørimet om en tremånederstid eller så ;o)
Uansett vær og føre, så lurer jeg på hva Helene kunne tenke seg å demonstrere for eller i mot! Man kan jo demonstrer på mange måter, men jeg tenker vel mest på ideologiske eller politiske saker, og mindre på disse damene som av og til demonstrere nye ferdigmatretter og deler ut smaksprøver i butikkene. Finnes de damene lenger forresten? Lenge sida jeg så noen, men det er strengt tatt ikke ofte jeg er på butikken heller, så hva vet vel jeg?
Følg med! Helene er fortsatt flere klasser over meg når det gjelder å skrive kjappe og godt blogginnlegg, og sommerstafettføljetongen er fortsatt ikke over!