Ikke stafett, men campingtur ut i det blå

I kveld er det skrivemaraton! Jeg føler et visst ansvar for å skrive litt om noen av bøkene jeg har hørt og lest i løpet av juni og juli, og ikke minst er det på tide å plukke opp stafettbadeballispinnen som Helene på bokloftet returnerte i god tid før helga. En bokomtale er sendt ut i verdensveven, flere er underveis, men først skal jeg ta min tørn i sommerstafettføljetongen.
Som vanlig er det omstendigheter og tilfeldigheter som bestemmer hvor stafetten går- og hvem som blir invitert med! Denne gangen var spørsmålet hvilke tre forfattere jeg ville hatt med meg på campingtur, og hva slags campere vi hadde blitt.
Jeg har tidligere skrevet om da Gunnar Staalesen ble med på jakt. Det var absolutt vellykka, og jeg ser derfor positivt på muligheten for å dra på tur med tre nye forfattere.
Ikke lett å velge tre, men det er nærmest en selvfølge at jeg ville invitert Britt Karin Larsen. Jeg er blodfan av bøkene hennes og jeg har inntrykk av at vi har ganske likt forhold til naturen og andre viktig ting! Ingen blir vel overraska over at vi kommer til å dra enten på villcamping eller så blir det å gå fra hytte til hytte- aller helst vil jeg ta turen til Jotunheimen, men jeg er ikke urimelig: de andre skal få et ord med i laget de også ;o)
Så var det de andre. Ettersom dette er et filosoferings- og skriveprosjekt, går jeg ut fra at det ikke settes trange begrensninger som f.eks at forfatterne må være i live? Jeg velger nemlig å ta med meg Alf Prøysen. Han ville jo vært en gammel mann, nå på onsdag (23.juli) ville han, om han hadde levd, blitt hundre år. Finnes det en nordmann (eller kvinne!?) som ikke har et forhold til Prøysen? De kan i tillfelle ikke være gamle! Etter mi mening er han en like stor del av identiten vår som kvikk-lunsj, ski, Namsen og matpakka- Prøysen in our ♥
Så var det den siste forfatteren, da. Nummer tre- alle gode ting osv, men forfatter nummer tre datt på plass- gjett hvordan!! Jepp! Ved en tilfeldighet ;o)

På lørdag var vi på fjelltur. Nye stier, nye (eller egentlig veldig gamle) dyregraver, nye fjell, ny utsikt

Hadde jeg hatt litt forstand på bildefiksing og data, kunne jeg kanskje satt inn ei pil på bildet, men sånn er ikke verden. Uansett, bildet er fra toppen av Søre Bølhøgda på Venabufjellet i Ringebu. Utafor venstre kanten på bildet ligger det noen flotte så godt som inntakte dyregraver i noe som kalles Bånskardet. Mot høyre kanten på bildet, fjellet bakerst hvor det er litt sol, høyeste fjellet i Stor-Elvdal Kommune; Gravskardhøgda. Som jeg tilfeldigvis har nevnt i en annen bokomtale; Tilfeldigvis Arial Footlights forhistorie. (omtalen havnet ved en tilfeldighet ikke på bokbloggen, men den andre som egentlig er stengt, men som er litt åpen nå, så dere kan lese videre der.. Phhuuu...) Nu vel! Det er Silje E. Fretheim (og Steingard Vada...) som har skrevet den boka, og der havner hovedpersonen Arial i en litt kinkig situasjon nettopp i Gravskardet! (For den som er nysgjerrig det er flere fiffige tilfeldigheter og sammenhenger i den omtalen det linkes til over her.) Alt heng i hopes med alt. Det tar bare litt tid å sjå alle sammenhenger. 
Så langt har jeg altså kommet; En forfatter jeg bøyer meg i hatten og tar av meg støvet for, en som dessverre er død, men som likevel lever i de aller, aller fleste nordmenns hjerter, og en forfatter jeg har store forventninger til som turguide, historieforteller og historiker, og til slutt en medforfatter som aldri har eksistert i vår verden- igjen en liten bagatell vi ikke henger oss opp i her.

Med en (død) hundreåring i følget, må vi nok ta litt ekstra hensyn, men en fjelltur som strekker seg over et par-tre dager burde bli bra! Når jeg tenker meg om, hadde det forresten vært spennende om Helene også kunne slått seg med på ekspedisjonen, men jeg føler meg ikke sikker på at fjellet er hennes foretrukne element? Så, Helene: Hvis du blir med på en to-tredagerstur, hvor ville du dratt da? Og husk; det er ingen begrensninger, verken i tid eller rom, praktisk eller økononisk når vi kaster ball og/eller sender stafettpinnen videre! Følg med videre i sommerstafettføljetongen- ingen har hittil hatt rett i sine spådommer om hvor løypa går videre!