Den fantastiske reisen til fakiren som gjemte seg i et IKEA-skap

Romain Puértolas

Lydbokforlaget/ Gyldendal, 2014
Oversatt av Ellen Huse Foucher
Spilletid: 5 timer, 37 minutter
Forbilledlig lest av Anne Ryg
Lydfil mottatt fra forlaget

Ajatashantru... foretaksom ung fakir som har overtalt innbyggerne i landsbyen til å skrape sammen nok penger til at han kan dra til IKEA i Paris for å kjøpe ei fabelaktig bra spikerseng som ville være bra for gikta hans. Han trenger naturligvis ingen ny spikerseng, men svindler som han er, ser han det som en flott mulighet til å tjene litt ekstra da han kommer tilbake og kan selge senga videre...
Allerede før han forlater drosja som tar han fra flyplassen til den svenske møbelgiganten, har han ved hjelp av en falsk pengeseddel klart å erte på seg en ilter og hevngjerrig sigøyner som skal komme til å forfølge ham gjennom store deler av Europa- og en svipp innom Afrika- og tilbake! Dette kunne vært bare tull og fjas fra ende til annen, det er bare det at fakiren møter en dame, som får ham til å tenke over hva slags liv det egentlig er han lever, dermed blir det bittesmå doser med alvor oppi det hele.

Boka er fornøyelig på samme måte som boka om Allan Carlson, Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant. Mens hundreåringen er flere parallelhistorier, med en flukt som mildt sagt går over stokk og sten samtidig som vi får den ene krakilske episoden etter den andre fra Allans fortid, er historien om Ajatashantru en mer kronologisk fortelling. Et godt eksempel på sommerfugleffekten. Eller snøballen som begynner å rulle. Eller dominobrikkene som begynner å falle. Det ene fører så absolutt til det andre!
Historien er godt sydd sammen og som lydbok lest av Anne Ryg fungerer den overraskende bra! Oversetteren skal ha ros for at de mange indiske navnene er oversatt slik at historien blir ekstra frydefull og lattervekkende.
Dette er ei lydbok som gjerne kan anbefales til familier som skal på biltur. Morsom både for store og  (ikke altfor) små, men man skal ikke forvente seg noe annet enn underholdning- men underholdning er vel godt nok det? Alt skal ikke være alvorlig, ha ei djupere mening, bidra til selvutvikling, mer rettferdig fordeling av godene eller en generelt bedre verden. (Ikke for det; Ajatashantru bestemte seg for begynne et nytt og bedre liv, bare han kunne finne noen han kunne hjelpe ;o)