Kort-rapport fra Lang-maraton

En hel-maraton er på cirka 42 kilometer, litt mer offisielt, litt mindre hvis du konsekvent tar innersvinger. Tilfeldigheter har gjort at jeg i løpet av de siste tre dagene har gått ganske nøyaktig en helmaraton; mandag: 19,5 kilometer på ski, tirsadg: 3 kilometer på spark, onsdag: 19,5 kilometer på ski. Klapp på skuldra!!
Enda en tilfeldighet gjorde at jeg dagen etter at jeg på en måte fullførte én maraton, kom i mål på en annen, nemlig Maria-Lang-maratonen min ;o)

Jeg har hatt tre bøker av godeste Dagmar liggende her ei stund; Mord på kirkegården (fra 1954) , Se, døden på deg venter (fra 1963) og Mord i august (fra 1956). Bøkene er anmeldereksemplar fra Silke forlag, og jeg skal innrømme det med en gang; jeg har hatt litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har lest dem (omtrent som man har dårlig samvittighet for at man ikke trener så ofte og så intenst som man bør), og jeg har hele tida ment at nå skal jeg jammen lese dem! (akkurat sånn man tenker at nå skal jeg jammen begynne å trene jevnlig...)
Dete er veldig mange som har skrevet veldig pent og entusiastisk om bøkene om Puck Bure (utaler man forresten navnet på svensk eller engelsk? Pukk Bure, eller Pøkk Bjur? Man møter utfordringer også på lesefronten!).
Beathe blurber på den siste boka og er nærmest en Maria-Lang-predikant, mens Anita/ Artemisia, Tone og Hysj!/ Karin er begeistra, men ikke over i forkynner-klassa ;o) (I innleggene deres er det linker til enda flere bloggere)

Forfatteren sammenlignes med både Agatha Christie og Maria Läckberg, så at det er høye forventninger, er det ingen tvil om (som når man står på startstreken og synes formen er bra og at forberedelsene har vært gode..)

Etter bratte motbakker, tilsynelatende uendelige rettstrekninger, leggkramper, gnagsår, gråt og tenners gnissel, er jeg litt skuffet over resultatet. Nå skal det sies etter 28 kilometer (to bøker) ble det mye bedre. Siste boka likte jeg faktisk så bra, at hvis det var den første/ eneste jeg hadde les, hadde jeg kanskje havnet i samme bibelgruppe som Beathe ;o) Likevel; man får ikke godkjent et løp bare ved å løpe den siste tredjedelen av løypa!
Jeg har fundert mye på hva som har gått galt her. Andre er jo så begeistra!? Jeg trur jeg har tilgode å lese en fullstendig negativ omtale av bøken til Lang, og det forundrer meg faktisk litt. Jeg synes jo det er artig på den litt nostalgiske måten og at enkelte miljø- og personbeskrivelser er gode. Jeg liker å lese de "gamle" ordene; at de drikke selters, synes ting er gøyale, festlige, alle tiders og helt max, og at enkelte oppfører seg lumpent og utillatelig dumt, mens andre er sunne som nøttekjerner.
Jeg har grubla meg fram til at det er litt for lite humor med i bøkene, og at det er der det strander for min del. (Omtrent som når noen tar trening og (idretts-)konkurranser altfor alvorlig, og ikke har øye for verken komiske situasjoner eller morsomme episoder underveis... Humor må med!!)

Som sagt; den siste var best, og kjenner jeg meg rett er det den følelsen jeg husker når det har gått ei stund. Og ikke minst; jeg trur serien om Puck, Einar og Christer kommer til å bli enda bedre filmatisert, og kommer til å prøve å få den med meg når den en eller annen gang i løpet av året blir sendt på tv2.

Ps: har du lest boka og lurt på verdien av det Hedvig regnet med å arve? Hun sa selv to hundre tusen. Det var i 1956. Fram til 2013 (som er siste tallene fra SSB) hadde vi en prisstigning på 1178,1 %. Altså forventet hun i dagens penger å arve 2.556.190 kroner og 40 øre. Nå er det vel slutt på ørene, men likevel en anseelig sum om jeg får si det selv!

Og bare helt til slutt: det er Krimfestival i helga, og som vanlig er ikke jeg med der det skjer. I stedet kommer jeg til å lese krim, og trulig ikke noe anna denne helga, så får vi sjå om jeg klarer å få til litt festivalstemning likevel ;o)