søndag 25. august 2013

Til døden skiller oss ad



Ingrid Elfberg


Silke Forlag, 2013
408 sider
Oversatt av Astrid Eggesvik


Dette er forfatterens andre bok på norsk. Den forrige, 'Se til den som liten er', fikk mye og positiv omtale da den kom i fjor, likevel fikk jeg meg aldri til å lese den. Jeg klarer bare ikke å lese skjønnlitteratur med det temaet den boka hadde.
Nå har altså bok nummer to kommet, temaet er et annet, men Elfberg holder seg fortsatt til det ubehagelige. Denne gangen er det korrupsjon, kvinnemishandling og familievold det dreier seg om. Når det i tillegg er en politimann som utøver særdeles grov vold mot kona si, blir boka så aktuell at det nesten gjør fysisk vondt. (Jeg har ikke dermed sagt noe om utfallet av "politidrapssaken" fra Stathelle. Det er bare så fryktelig opprivende å lese boka samtidig som vi fra alle nyhetskanaler får alle detaljer derfra.)

Boka handler om Erika, dyktig og iherdig politikvinne som sminker over blåmerkene og forsøker å overbevise alle om at hun er usedvanlig klønete, at hun snubler på joggetur, ramler i trappa, kræsjer med døra... Hun har flere ganger forsøkt å anmelde ektemannen, som også er politi ved den samme avdelinga, men anmeldelsene blir henlagt, lagt til side eller de forsvinner ganske enkelt.
I hemmelighet har hun klart å skaffe seg et vikariat i et annet distrikt, og hals over hode flykter hun da mannen er ute på fest. Der skal vise seg at det er da terroren begynner for alvor. Han finner selvfølgelig ut hvor hun oppholder seg, oppsøker henne, truer henne. Han truer andre til å stikke kjepper i hjulene for henne, han setter ut usanne rykter om henne, rykter om alkohol og pillemisbruk, ustabil psyke, sjalusi og vold- og passer på at ryktene når de nye kollegaene. De som på si side hadde et greit førsteinntrykk av Erika, blir mer og mer skeptiske til om hun egentlig er skikket for jobben og om de kan stole på henne.
Erika, er så kuet og misteksom i forhold til de nye menneskene rundt seg, at hun ikke tør å fortelle dem hva hun har blitt- og blir- utsatt for. Ikke en gang da hun blir beskyldt for å gi opplysninger til kriminelle og lekke til pressen tar hun til motmæle.
Sitatet fra side 276, sier litt om hvor fortvilet situasjonen føles for Erika.

"Du vet like godt som meg at jeg ikke har noe valg", svarte hun og kjente hvordan halsen snørte seg sammen.
"Jasså, hvorfor det da?"
"Alle jeg drar inn i dette, blir utsatt for fare", hvisket hun hest. "Jeg har bare en mulighet til å få slutt på alt sammen - det er å lokke ham ut. Få ham til å gjøre en feil. Og feil gjør han bare når han føler seg helt uovervinnelig."


Boka har fått meg til å lure på hvem kan vi egentlig stole på? Hvem er det som besitter sannheten? Når vi leser eller hører nyheter, hvem sin 'sannhet' er det vi får høre da?

Nå er jeg egentlig klar for å lese noe helt fritt for ondskap! Det kan gjerne være krim, men da må det være et ærlig og redelig mysterium, ikke nødvendigvis fritt for blod, gørr, drap eller vold, med regelrett ONDSKAP, det vil jeg ha meg frabedt! Dere er vel enig ned meg i at det 'resonnementet' er logisk? Jeg tàr gjerne i mot tips, og skal besøke Mari med Flukten fra virkeligheten Der pleier det alltid å være gode lesetips hver søndag!

12 kommentarer:

  1. Joda, er helt enig med deg der,Berit! Ser frem til å lese denne boken og det skal ikke bli lenge til. Tusen takk for smakebiten:)

    SvarSlett
  2. Jag har inte läst något av Elfberg, men den senaste tiden har jag hört så mycket om henne att jag blivit riktigt nyfiken.

    SvarSlett
  3. Denne boken har jeg også i hyllen min, den skal leses men jeg ser jeg må "ta litt sats". Jeg leste "Jentene fra balletten" og hadde problemer med å stole på politimenn etter den. Takk for "advarselen" og super smakebit!

    SvarSlett
  4. Denne boken har jeg nettopp lest og jeg strevde med de verste kapitlene. Jeg er bare ikke slik skrudd sammen at jeg tåler denne type bøker. Men boka var fin, utenom ondskapen :-) Ha en fin dag!

    SvarSlett
  5. Det här är en svensk deckarförfattare jag inte läst något av, men det verkar värt att prova, även om man måste begränsa hur många böcker om ondska man läser...

    SvarSlett
  6. Jeg leste denne på originalspråket og syns den var utrolig bra, vurderer å lese den forrige også, selv om det er et vanskelig tema!! :)

    SvarSlett
  7. Jeg har faktisk lest boka i dag. Klarte ikke å slippe den. Vil ikke lese så mange slike samtidig, så nå skal jeg velge meg en kosebok. Men den var bra!

    SvarSlett
  8. Har inte läst något av Ingrid Elfberg ännu, tack för tipset och smakebiten!:)

    SvarSlett
  9. Ruskig bok. Tycker att sådana kan vara jobbiga, men tack för smakbiten.

    SvarSlett
  10. Låter fullständigt gräsligt. Men det kan säkert vara en bra bok...

    SvarSlett
  11. Ja, kjekt med noe kos etter noe slikt.. Hva med Kaffe med musikk av Karin Brunk Holmqvist?

    SvarSlett
  12. For en forferdelig historie, men boken tar tydeligvis opp viktige tema - spesielt det med sannheten. Takk for tips :)

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺