Tatiana de Rosnay
Bazar Forlag 2008
314 sider
Jeg er sannsynligvis en av de aller, aller siste som har lest denne boka. Jeg har inntrykk av at "alle" her lest den og likt den. I tillegg har sikkert de fleste også sett filmen. Ja, ja; nå vet jeg hvorfor alle har trykket den sitt bryst.
Kort resymé: Historien starter i Paris i 1942. Frankrike er okkupert av Tyskland, men på eget initiativ går fransk politi til arrestasjon av flere tusen franske jøder, menn, kvinner og barn, for å peportere dem til konsentrasjonsleirene. Da politiet banker på døra til familien Starzynski, lar Sara lillebroren gjemme seg i et kott (Hele veien står det skap, men beskrivelsen er av et kott.), hun tar nøkkelen med seg, og tenker ikke engang tanken at de kanskje ikke kommer tilbake.
Parallelt med historien fra 1942, følges journalisten Julia som har fått i oppdrag å lage en reportasje i anledning at det er seksti år sida Vel d´ Hiv, som aksjonen ble kalt. På finurlig, og troverdig vis, flettes personer, familier og steder sammen.
Til tross for et grusomt tema, grusomme hendelser og grusomme scener, er dette på merkelig vis ei lettlest bok alle bør lese (hvis det mot formodning skulle være igjen noen som ikke allerede har gjort det)! Tida sliper bort minnene om det som hendte, og i vår del av verden har vi det så godt at vi trenger jevnlig påminnelser om at vår velstand, frihet og mangel på reelle bekymringer ikke er en selvfølge. Les gjerne mer om boka her!
Likte både boka å filmen:)
SvarSlettGod Helg!
Hihi, jeg har ikke lest den ennå (eller sett filmen), men jeg føler at absolutt "alle" rundt meg har lest den allerede jeg også. Så nå må jeg vel til pers snart selv også. ;) Jeg har den liggende i bokhylla så det er bare prioriteringer av annet lesestoff som har skylden så langt, for jeg har hørt mye bra om den så det er ikke der det butter i mot i alle fall.
SvarSlettFår se om jeg tar fatt på den senere i februar.