Nice, Frankrike

Bernhard Hvals forsnakkelser
Lars Saabye Christensen
 








Cappelen Damm 2010
578 sider

Det skal i rettferdighetens navn sies at det aller meste av denne historien foregår i Norge, men en (noe skandalisert og amputert) bryllupsreise til Nice, gjør at jeg krysser av for Frankrike på min jorda-rundt-på-365-dager-reise.


Nice er Frankrikes femte største by, og ligger ved Middelhavskysten; Côte d´Azur, og tilhørte tidligere Italia. Tenkte egentlig at jeg skulle skrive litt om kjente franske damer. Da det viste seg at Madame Curie var polsk, forsvant 25 % av lista mi, og jeg sto igjen med Jeanne d´Arc, Coco Chanel og Anna Gavalda; tre damer det er all grunn til å ta av seg hatten for, men istedet for at jeg skal skrive mer om dem, gir jeg dere en link til sannsynligvis verdens beste FRANSKE MAKRONER!

Boka handler naturlig nok om Bernhard Hval, og personene han på forskjellige måter påvirker livene til. Bernhard ble født på Rikshospitalet i 1900, og han var den beste i sitt kull, da han ble uteksaminert som lege. Man skulle tro at forholdene dermed burde ligge til rette for en vellykket mann, med en vellykket karriere og et vellykket liv, men slik går det desverre ikke. Han lider av tourettes syndrom, som mange har hørt om i dag, men som sannsynligvis gav stemplet galskap på begynnelsen av forrige århundre. I tillegg til forsnakkelsene, plukker han opp flere og flere tvangshandlinger, og etterhvert blir det faktisk vanskelig bare å gå rett fram Kristianias gater. Han tramper med bena, veiver med armene, snøfter, spytter, kan ikke se i speil o.s.v. Forståelig nok oppstår det scener som både er hysterisk morsomme, men også forferdelig tragiske..
Omtalene boka fikk da den kom ut, var noe varierte. På den negative sida var det etter hva jeg husker mest det at det skjedde for lite, historien ble for langdryg. Det er ikke jeg enig i! Jeg hørte noe av den som lydbok, resten leste jeg selv; begge deler var en sann fryd! Fabulerende, underfundig, annerledes, morsom, spesiell, tragisk og komisk, alt i et språk som fortjener medalje!  På rekke og rad får vi ord og vendinger som man (hvs boka ikke er lånt på biblioteket) burde streke under og lese på nytt og på nytt! (Jeg får assosiasjoner til en pose bringebærdrops som aldri blir tom..) Lars Saabye Christensen er virkelig en språkets tryllekunstner! La det som ikke skjedde være ugjort- en gang for alle! 
En god omtale av boka finner du her, så jeg nøyer meg med et sitat fra slutten, der Bernhard sitter i leiligheta si i Skovveien, og skal avsluttet både memoarene sine og livet sitt.

Vet et menneske når det trår feil og går sin skjebne ubønnhørlig i møte? Aner man det, at man har trådt feil, i samme stund man setter foten ned? Jeg tror det. Og likevel fortsetter vi å gå.