torsdag 14. februar 2019

Hotell Montebello av Rebecca Wexelsen

En roman hvor alvorlig kreftsykdom er dreiehjulet og drivkrafta og der arenaen er et sykehushotell, blir naturligvis mollstemt og maner til ettertanke, men at den også kan karakteriseres som humoristisk er kanskje overraskende for fler enn meg? At den i tillegg er klok, intelligent og aldri så lite absurd, gjør vel igrunn at dette er en så godt som fullkommen romandebut? Den har det meste!
Kort om handlinga: Nina hadde gledet seg til å studere astronomi, men den beryktede nissen følger med på lasset: den helt inn til margen bunnløse ensomheta setter seg som ei klo i magen, både hos henne og hos leserne. Da hun oppdager en kul ved kjeven og får en kreftdiagnose, skal det bli forandringer, og ikke bare knyttet til selve behandlinga og sykehusoppholdet, men sosialt og menneskelig. I møtet med likeverdsmennesket Berit, vaffel-Ivar, pille-Tore og ikke minst Alf, utvikles noe som kan ligne på vennskap. Hun føler seg som en del av et fellesskap, blir tatt vare på og for første gang føler hun at det er noen som bryr seg om hvordan hun har det. Tanken på det "vanlige" livet som usynlige, sære Nina blir nærmest umulig, så da hun blir friskmeldt og får beskjed om at hun kan dra hjem, bestemmer hun seg ganske enkelt for å late som ingenting. Hun blir boende på pasienthotell-rommet sitt, juger på seg spredning og rister trist på hodet når hun får spørsmål om hvordan det går med henne. Hun gjør alt hun kan for ikke å vekke mistanke, hun spiser i smug for at de andre ikke skal legge merke til at hun har fått tilbake appetitten og vandrer rundt på andre avdelinger på dagtid da hun ellers skulle hatt behandlinger, undersøkelser osv. Dette skuespillet kan selvfølgelig ikke vare, men kan det tenkes verre ydmykelse enn å bli tatt i noe sånn? Å juge på seg sykdom for å nyte godt av andre pasienters omsorg?
Å balansere det uendelig tragiske opp mot det intelligent galgenhumoristiske er en kunst de færreste er forunt å mestre. Wexelsen mestrer det til fingerspissene og det gir en nesten surrealistisk lytteopplevelse. At hun i tillegg unngår fella for opplagte eller lettvinte avslutninger, ja det gjør meg mer enn godt fornøyd!
Boka anbefales varmt og hjertelig ♥

Andre bloggere om boka:
Beathe falt for boka og persongalleriet og trekker fram det humoristiske i alt det triste
Ensomhet, gjenkjennelighet, humor og kreative metaforer burde være gode nok grunner til å plukke opp boken. Om dere enda ikke er overbevist: Jeg lover dere, avslutningen er prikken over i’en, konkluderer Ellikken.
Tine lover at dette er en skjønn liten roman med god framdrift og skarpe observasjoner av menneskesinnet.
Flere?
************************************* 
Spilletid 3:57/ 190 sider
Glimrende lest av Maria Sand
Lydfil fra forlaget


Ps. Jeg utelukker ikke at denne gjorde ekstra inntrykk på meg; tid og sted og tilfeldigheter og alt det der.... Jeg var sjåfør for en som skulle på sykehuset for å fjerne noen mystiske kuler, så jeg traska fram og tilbake og hørte på denne mens jeg venta. I tillegg er det navnene.. Berit og Tore; meg og mannen i mitt liv.. Det ble liksom plutselig veldig lett å leve seg inn i historien!!

6 kommentarer:

  1. Prøvde meg på denne, eller ehm, leste 2 sider, før jeg kjente egne kuler på halsen og måtte gi den bort. Hører dere sier at den er morsom og har tatt meg sammen og bestilt på eBokBib (igjen). I teorien høres den jo veldig god ut -)

    SvarSlett
    Svar
    1. To sider er definitivt ikke nok til å kaste inn håndkleet! Denne er virkelig fornøyelig og morsom, men ikke på den lettvinte måten med vitser og kjappe replikker. Jeg vil nok heller si at det er intelligent underfundig humor som får en til å trekke på smilebåndene, hvis det gir mening..?
      Også er hele romanen et godt stykke håndverk, en god ide som er gjennomtenkt og gjennomført fra a til å. Prøv igjen, Ingalill 😉

      Slett
  2. Ingalill: Dette er ingen kreftbok. Det er en galgenhumoristisk bok om ensomhet og bad karma :) Og sykt (SIC) treffende.

    Berit: Storfornøyd over lik oppfatning om boken!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå har jeg akkurat lest ferdig Edvard Hoems nye utgave av boka om Jordmor-Stina, og som tidligere når jeg har lest bøker av ham, tenkte jeg på deg! Både pga geografien og pga det slektshistoriske. Det bør tas som kompliment. Av dere begge!
      Omtale kommer plutselig.

      Slett
  3. Ble enda mer overbevist om at jeg vi lese denne boka etterhvert.. (På tross av kreftsykdomtema, men det virker som det handler mer om behovet for omsorg og at hun trives med å være syk ift den omsorgen hun får)

    SvarSlett
    Svar
    1. Som Ellikken skrev over her: dette er ikke ei "kreft-bok", her er sykdommen bare "en nødvendighet" som må til for at forandringene skal kunne skje i et ensomt og trist liv. Jeg kan nesten garantere at du kommer til å bli begeistra ☺

      Slett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺