tirsdag 30. mai 2017

Markens grøde, av Knut Hamsun- hundreåringen som rørte og imponerte meg

Endelig og plutselig rykka Knut Hamsuns "Markens grøde" helt opp på prioriteringslista mi. Det var idéen om å ta for meg hagebøker som gav utslaget, og i sin videste forstand og med litt godvilje, kan vel denne klassikeren passe inn i kategorien? Om det ikke er så mye "haging", så er både grøfting, drenering, jordforbedring og nydyrking sentrale tema, kanskje også i overført betydning..

Ikke bare ei lydbok, men en flott kulturopplevelse
Dette skriver forlaget om boka:

"Et læredikt om jordbruket" er denne boken blitt kalt, betagende i sine enkle, rene linjer, stort og mektig som naturens egen tale. Nybrottsmannen Isak Sellanraa ferdes i et norsk landskap, i Nordlands natur. Men han realiserer selve jorddyrkerens idé. Han er fra alle tider og alle land. Han øver en gjerning som er uunnværlig, et arbeid som ikke bare er skapt av det elementære livsbehov, men som rører ved selve livsmysteriet.

Isak kommer vandrende, alene. Leseren får ikke vite hva eller hvor han kommer fra, det vesentlige er hva han går til.  Han saumfarer område for å finne den plassen som er best egna til jordbruk, der slår han seg ned og begynner det tilsynelatende uendelige arbeidet med å bygge en gård- og ei framtid. Etterhvert som han får brutt nok mark og skaffer seg dyr, skjønner han at han trenger kvinnfolkhjelp, og til slutt kommer Inger til gården. Hun er født med hareskår, en skade som opplagt har satt sitt preg på livet hennes så langt- og som indirekte skal få enda større konsekvenser for henne i tida som kommer. Isak og Inger et svært fåmælte, og det lille de tross alt sier til hverandre er ofte vage hentydninger og forsøk på å gjøre seg interessant for den andre- eller få den andre til å føle seg betydningsfull. Forholdet mellom disse to er overraskende fint beskrevet!
Årene går, barn blir født og de fleste vokser opp. Det kommer flere nybrottsmenn til Marken, og et stadig rikere persongalleri gjør historien fargerik og fengende, utenat det på noen måte setter Isak i skyggen. Det er hans liv og livsverk som hele tida navet som får hjulene til å rulle, som driver historien framover.

Jeg har hørt denne som lydbok fabelaktig lest av Karl Erik Harr, men i tillegg har jeg lest litt i utgavene fra 1917 som (selvfølgelig!) ligger digitalt på Nasjonalbiblioteket. Dette har vært en finfin kombinasjon, jeg virkelig storkoste meg og tok meg selv i å lure på hvorfor jeg ikke har hørt denne lydboka tidligere. Svaret er kanskje så enkelt at hadde jeg gjort det, hadde jeg ikke fått denne uforglemmelige førstegangsopplevelsen NÅ! Jeg er overraska over hvor ny historien føles. Ikke sånn å forstå at den føles moderne, for det gjør den absolutt ikke. Det er vanskelig å sette fingeren på hva det er, men kanskje det er den mystiske X-faktoren som gjør at enkelte romaner har potensiale til nettopp å bli klassikere? Eller at forfatteren hadde et intenst ønske om å formidle noe mer enn "bare" en menneskeskjebne eller en historei fra a til å?

Jeg har hørt boka mens jeg har værthundepasser/ fangevokter for den nye valpen, men jeg kan levende se for meg at det ville blitt en enda mer intens og magisk opplevelse hvis man kunne vandret rundt i fjellet mens man hadde hatt denne på øret. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å gjøre det en vakker dag. Gjerne neste gang (merk: ikke hvis!) det blir tur nordover. En gang, om ikke så altfor lenge, når Lilli har vokst seg stor nok til å bli med på langturer!

Eller hva med å høre lydboka mens man sitter ved et lite skogstjern og ser på at sola går ned og fisken vaker. Man kan kjenne det nappe i hjerterota!
Bildet er tatt 29.5.2017, kl 23.07.

***********************
Lydbokforlaget, 2002
Spilletid 12:52
Betalt Fabelabonnement


7 kommentarer:

  1. Fantastisk flott bilde!
    Denne boka har jeg lest og hørt på lydbok flere ganger, den er nydelig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Boka fortjener absolutt klassiker-stempelet, og jeg kommer nok til å høre den flere ganger, jeg også!

      Slett
  2. For et flott bilde, er det virkelig mulig uten fotoshop og diverse annen teknologi? Det er lenge siden jeg har lest Hamsun nå, men denne skal sannelig få litt oppmerksomhet om ikke lenge. Gøy at du utvider temaet "hagebøker" så pass :)

    SvarSlett
    Svar
    1. He-he.. Ikke noe photoshop her, nei, men digitalekameraer har det med å forsterke solnedganger en smule, så jeg har faktisk dempet fargemetninga slik at det skulle bli mest mulig likt "den virkelige kvelden". Det var rett og slett verdt å kaste seg rundt, løpe gjennom skogen og over myra uten å ta seg tid til å knyte skolissene først- i håp om å rekke fram til tjernet og fange speilinga i vannet!
      "Hagebøker" kan være så mangt, særlig når det er en selv som setter kriteriene ;o)

      Slett
  3. Så fint å lese at du likte Markens grøde! Dette er min favoritt blant Hamsuns bøker! Den krever at man lytter eller leser på flere frekvenser. Jeg har lest denne boka flere ganger. Og oppdager stadig flere nyanser i historien!

    (Jeg har skrevet om en haug av Hamsuns bøker på min blogg.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har nesten ikke lest/ hørt noe av det Hamsun skev, men dette var så vellykket at jeg garantert kommer til å lese mer. Skal ta en kikk på det du har skrevet om ham på bloggen din, så får jeg sikkert tips om hvordan jeg kan prioritere.

      Slett
    2. Du kommer til å elske bøkene hans! 😊

      Slett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺