lørdag 4. oktober 2014

Marmor, av Toril Brekke

Lydbokforlaget/ Aschehoug Forlag, 2014
Ca ti timers spilletid
Ubeskrivelig flott lest av Ingrid Vollan
Lydfil mottatt fra forlaget

Jeg begynner å bli alvorlig nervøs. Dette kan da ikke vare? Ingenting vokser inn i himmelen? Alt har en ende? Jeg krysser fingre i håp om at de gode leseopplevelsene bare skal fortsett og fortsette...

Carla Viotti sitter på andre benk i Paulus Kirke ved Birkelunden i Oslo og det er den bemerkelsesverdige, noen ganger skremmende, bestemoren Gudny som skal begraves.
Carlas tanker vandrer naturlig nok til bestemoren, livet hun levde, ting hun hadde fortalt, ting hun hadde sett. Det hadde slett ikke vært et enkelt liv, og Carla hadde en gang blitt avkrevd et løfte om aldri å bli gravid. "Vi må stoppe arven etter dem gærne ittaljenera!" var Gudnys innstendige oppfordring til barnebarnet.
Resten er det nærmest umulig å fortelle om, ikke fordi man dermed vil avsløre for mye av handlinga, men fordi boka er fullstendig stappfull av hendelser som overlapper hverandre, påvirker hverandre, det ene fører til det andre. Historien strekker seg over flere generasjoner, persongalleriet er stort og fargerikt, personligheter kommer og forsvinner, noen difuse andre veldig nære og betydningsfulle. Alle mer eller mindre spesielle, i ordets aller videste betydning.
For å ta Gudny, som synes å være knutepunktet for alt det andre, både personene og hendelsene. Hun vokste opp under kummerlige kår på Grünerløkka, født i 1926. Forsøkte å bidra til motstandskampen under krigen, men måtte raskt flykte til Sverige. Tilbake i det frie Norge, traff hun igjen broren til ei klassevenninne, og giftet seg med ham, flyttet med ham inn i Søylehuset, inn i en velstående og respektert familie- en klassereise av de sjeldne. Man skulle tro det kunne bli begynnelsen på et godt og harmonisk liv, men det er ikke slik at man selv velger om nissen henger med på lasset eller ikke. Gudny hadde så absolutt med seg en tyngende bagasje.

Dette er ei fortelling om familehemmeligheter og stridigheter, ikke bare i en dysfunksjonell familie, men en hel dysfunksjonell familiegren. På avstand, sett utenfra, kunne de hver for seg kanskje framstå som relativt ordinære, men sammen og sett under ett... Ohh my god... Igjen: hva skal jeg velge å fortelle som kan illustrere hva jeg mener? Kanskje litt om Gudnys tvillingdøtre, Rakel og Fanny? (Fanny som ble mor til Maj, Jam og Carla) Som var helt ustyrlige allerede før de kunne gå? Som kastet maten rundt seg, som elsket å klemme livet ut av fluer for å se om det var rødt eller gult det som tøt ut? Som skremte livskiten ut av de andre elevene da de skulle begynne på skolen og hadde tatt med seg ei død skjære eller kråke og begynte å krangle og slåss om den- aller første skoledag? Som aldri skjønte de sosiale kodene, og som ikke hadde noen til å lære seg dem? Hva veier tyngst: arv eller miljø? I enkelte tilfeller er begge deler like galt.

Denne boka har fått veldig mye bra omtale, og jeg melder meg på i hyllesten! Bakgrunnshistorien  med de italienske marmor-kunstnerne er fabelaktig original, menneskeportrettene er så troverdige at det gjør skikkelig vondt, beskrivelsene fra skolene og miljøt langs Akerselva gi en historieinteressert leser frysninger. Se for deg en vegg dekket av tapet. En flik begynner å løsne, man begynner så klart å pirke, for hvem lurer vel ikke på hva som skjuler seg under? En annen tapet? Og under der igjen: Maling? Skriblerier? Gammelt markspist og morkent tømmer? Eller som en sier et sted i boka:
"Bare risp litt i fernissen, så finner du de rareste ting."

Brekke har skrevet en svært sammensatt og engasjernde slektskrønike, hjerteskjærende grusom, men i leserens etterpåkloke øyne ser man sammenhenger og forklaringer, årsak og virkning som de innvolverte der og da naturligvis var blinde for. Arv eller miljø? Gærne ittaljernere, arvelig psykisk sykdom eller traumatiserte mødre?

Les selv! Det er ikke brennsikkert at du finner et entydig svar, men du vil garantert bli slukt av historien, om ikke av galskapen :o)

May-Grete Lerum i VG ga terningkast 5
Marta Norheim i NRK var imponert
Tone (med bokmerket) falt av lasset under veis (Jeg trur kanskje det kan forklares med at hun hadde sett et bokprogram som ble tatt opp mens boka ikke var ferdigskrevet, og som derfor gir ganske mange feil signaler om det ferdig produktet. Anbefaler å vente med å se det programinnslaget til etter at dere har lest boka!)
Jeg endte op med en god sekser inne hos bokelskere.no

9 kommentarer:

  1. Hei og hmmm... Ut fra omtalen din var det ikke lett å bli klok på hva boka egentlig handler om, men entusiasmen din er ikke til å ta feil av!! Jeg får sjekke noen av linkene for å se om dette er ei bok for meg eller ei :)
    Takk for nok et fornøyelig innlegg!

    Mvh Maria

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har så klart helt rett i at det ikke ble noen spesielt bra beskrivelse av handlinga, men hvor let er det å beskrive, helst kort og enkelt, hva du ser i et kaleidoskop? Håper du tar deg tid til å lese noen av de proffe anmeldelsene, jeg trur nemlig det kan være ei bok du vil like!!

      Slett
  2. Fin omtale og jeg er spent på hvordan jeg vil like boka! Har den i neste-bunken min. Så gjenstår det å se hvordan jeg vil like den. Ha en fin kveld:)

    SvarSlett
    Svar
    1. For meg var dette absolutt og BARE et positivt nytt bekjentskap! Første, men trulig ikke den siste boka jeg leser av Brekke.

      Slett
  3. Denne boka har jeg merket meg som en lyst-å-lese-bok, og det gjør jeg nok etterhvert. Toril Brekke kan å skrive (leste den om gruvene på Løkken Verk som jeg likte veldig godt), og så er tema galskap noe som interesserer meg mer enn normalt, tror jeg.. Godt at du likte boka.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Første boka jeg leser fra Brekke, men hun har jo vært produktiv, så det blir nok til at jeg leser flere av bøkene hennes, både de hun allerede har skrevet, men jeg regner med at det blir flere nye i framtida også! Av en eller annen grunn synes jeg det er litt vanskelig å gå "bakover" i forfatterskapet, selv om det ikke er snakk om serier...

      Slett
  4. Hiv meg på hei og hm... kommentaren lengre opp. Ikkje heilt lett å skjøne kva boka er om, men ut frå omtalen kan eg i vertfall få lyst til å lese herlegheita!!

    SvarSlett
  5. Vurderer å høre denne, men ville spørre deg først: Er det lett å følge med på de forskjellige stemmene, fortellerne, eller om det skifter i tid? Jeg orker ikke bruke mye energi på å gruble på hvem det egentlig er som "snakker". Kan du si noe om det?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, TIne!
      Du kan trygt gå for lydboka her. Jeg tenkte ikke en gang tanken at det var viktig å holde konsentrasjonen oppe for å få med evt stemmeskifter eller vinklinger. Nå er det jo ei stund sida jeg hørte den, men så vidt jeg husker et det Carla som forteller historien, i tredjeperson. Det er mulig Ingrid Vollan leser slik at evt skifter blir 100% tydelig.

      Det er noe helt annet med Carl Frode Tillers tredje "Innsirkling-bok" Der har jeg allerede etter kort tid kasta inn håndkleet, og står i bibliotekskø for å studere overganger, datoer og fortellervinklinger. Frustrerende!!! IKKE SLIK I DET HELE TATT med Marmor.

      Slett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺