fredag 12. april 2013

Bian Shen- litt sen samlesing ;o)

Torbjørn Øverland Amundsen


Gyldendal, 2013
451 sider


Litt for mye av noe, og for lite av det andre...
Det er følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest denne. Den er satt i kategori for barn og ungdom, men jeg har ikke helt klart for meg hva slags alderstrinn forfatteren og forlaget har sett for seg. Dette skriver forlaget på sine nettsider:
Arthur fyller 14 år i morgen, men han vet han vil dø i løpet av natten. Han vet også at han vil våkne opp i en ny kropp, i en ny familie, hjelpeløs med et spebarns kroppskontroll, men med alle minner og følelser intakt. Arthur er et av Barna som har fått evig liv. Noe som både er et mirakel og en forbannelse.
Ute av stand til å dø og ute av stand til vokse opp har han levd gjennom verdenshistorien som et barn. Men selv det er ikke nok til å forberede ham på hva som er i ferd med å skje ...
Første bok i en thrillerpreget trilogi som spenner vidt.

Siste setning hadde gått meg hus-forbi, og jeg som er så skeptisk til å begynne å lese serier, hadde neppe blinket meg ut denne om jeg hadde visst dette var starten på en triologi. Etter å ha lest den, skjønner jeg jo at forfatteren har mye på hjertet, og han kunne umulig presset alt inn i ei bok.
Ut i fra omtalen, hadde jeg forventa at vi ville bli godt kjent med trøndergutten Arthur, dilammaene han kom opp i med tanke på at han er en tenåring som faktisk har levd noe sånn som sjutusen år, men akkurat den biten fikk vi fint lite av- mulig det kommer mer senere? Vi blir derimot kastet rett ut i et mysterium om hvem og hva Barna er, og et kappløp om å redde verden fra en forferdelig og helt uforutsett ende.
Midt oppe i dette har Arthur og hans "medsammensvorne", forskeren Nathaniel, diskusjoner om etikk og moral, evolusjon, om det finnes absolutte fakta, er historien uforanderlig? Kan hva som er rett og galt forandre seg med omstendighetene? Andre temaer er verdighet, respekt- og selvfølgelig ondskap.
Parallelt med historien om Arthur og Nathaniel, er det en annen, mørk historie som blir fortalt. Der er det i hovedsak bruddstykker med triste, destruktive og onde hendelser og mennesker som kommer til uttrykk. I forfatterens forord, står det at man står fritt om man leser de to historiene slik de står, altså annahvert kapittel, eller man kan lese de "mørke" kapitlene samla til slutt- eventuelt ikke lese dem i det hele tatt. Jeg leste de i sin helhet til slutt, og det fungerte bra.

Jeg trur ikke jeg skriver så mye mer om boka her, jeg viser heller til Elisabeth sin omtale, og linker til de som publiserte sine innlegg i forbindelse med samlesinga først i uka.

Det absolutt morsomste med boka er faktisk illustrasjonen på smussomslaget! Tar du det av, kan du legge endene mot hverandre slik at bildet på en måte går i ring... Det smalner inn på midten- eller der er det egentlig vridd en halv omdreining; et møbius bånd! Morsomt "triks" som kan gjøre en stakkar litt sprø, sjå her:


Den har faktisk bare ei side! Ikke framside eller bakside. Ikke opp eller ned. Ikke ut eller inn, rett eller vrang.
                                      Ingen begynnelse- ingen slutt. 
                                                Fascinerende!

                                    Også lærte vi noe nytt i dag også ;o)


3 kommentarer:

  1. På et vis likte jeg de mørke kapitlene bedre enn de andre. Likte at språket var litt mer poetisk, og det kjentes som det var mer dybde i dem. Jeg leste dem der de stod, ikke samlet til slutt. Kanskje jeg skulle prøve meg på det også, de var jo rimelig korte.

    SvarSlett
  2. Utrolig fint med en så omfattende omtale av boken. Det er nok ikke noe for meg ser jeg, men det er mange som skriver om den, så det er jo kjekt å vite. Ha en strålende helg!

    SvarSlett
  3. Det var en en spesiell bok. Jeg er som deg skeptisk til serier og trilogier. Det finnes så mange av dem at jeg blir helt sliten. Kan ikke forfattere bare nøye seg med å gjøre ferdig en historie i en bok?! Frustrerende å holde styr på serier.

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺