tirsdag 8. januar 2013

Vargtid på vent

Tirsdag! Det betyr at man kan bli med å sette litt lys på de stakkar bøkene som blir stående på vent i bokhylla. Hos Beathes bokhylle blir de samla og vist fram- besøk bloggen for å sjå hva andre har av "overliggere"!
I dag tenkte jeg det var en gyllen anledning til å hente fram Kristine Toftes andre bok om Ragna og Berghitte, Song for Eirabu- Vargtid.
Når det er slik at jeg har gleda meg veldig-veldig mye til å lese ei spesiell bok, så er det av og til sånn at jeg ikke kaster meg over den med en gang, men skyver den unna... og unna... og unna... Jeg tar rett og slett ikke sjansen på å skuffes! Det er det der med høye forventninger og faren for stygge fall, vet du! Jeg virkelig elsket den første, Slaget på Vigrid, og det er jo absolutt ingen som har sagt ett eneste negativt ord om Vargtid, så jeg har vel knapt noe å frykte- i tillegg har jeg lånt denne på biblioteket, så for å slippe å forlenge lånet enda en gang, lover jeg jeg høytidlig, skriftlig, her og nå, at denne skal jeg forsiktig begynne å lese allerede i dag! Jeg skal ikke engang vente til jeg har lest ferdig den andre jeg holder på med...
Dette skriver forlaget i sin omtale av boka:

For at den gamle spådomen om verdas ende skal bli røyndom, har tre søstre blitt avla fram av den eldste volva og den eldste av gudane, utstyrte med vilje og krefter dei sjølv er uvitande om. Rundt dei sørgjar ulike maktar og skapnader for at dei skal bli skikka til å gå lagnaden i møte.
I slaget på Vigrid har tusenar av menn mista livet, og tilbake på slagmarka står femten år gamle Ragna med eit sverd som har redda kjærasten hennar ut av døden. Men kva har ho kjempa for, og kven er fienden? Veslesøstera Berghitte bærer keiserinnakrona i Syrren, og finn trøyst hos ei makt større enn henne, kan hende større enn Ragnas blotsverd. Djupt i Durinns fjell er Runa, den yngste av søstrene, i ferd med å finne sin eigen plass i spådommen om Eirabus endetid. Sogeforteljarane kring dei spinn lagnadstrådar tvinna med løgn, sanning og svik. Når siste vers av songen om Eirabu vert sunge, kan tillit vise seg skrøpeleg og dyrekjøpt, men blod kan ein lite på.
Kristine Tofte (f. 1970) har med Song for Eirabu skapt eit fiktivt univers med utspring i norrøne mytar, fylt med kvinnelege hovudpersonar, offerprestinner, gudar og andre mytiske skapnader. Med psykologisk innsikt og eit sikkert, litterært språk gjer Tofte kampen mot verdas undergang levande og gripande for lesaren.

14 kommentarer:

  1. Hei Berit
    Jeg har ennå ikke lest noe av Eirabu-serien, men har utfordret meg selv på å lese minst fem nynorskbøker i år. Håpet er at jeg vil bli begeistret for denne serien som alle snakker så vakkert om. Gleder meg til å starte egentlig, men har gjort som deg, utsatt det i det lengste. Tror jeg legger inn "Eirabu- bøkene" som årets sydenlitteratur.

    SvarSlett
  2. Denne serien har jeg hatt liggende siden i høst og er spent på den. Nå har jeg imidlertid nettopp startet på den første boken og har den som langlesing. Blir spennende å høre hva du syntes om den når du har lest den ferdig.

    SvarSlett
  3. Eirabubøkene har jeg bare så vidt hørt om. Bør vel kanskje lese dem? Tror jeg legger dem bakerst på den lange leselista mi, så får tida vise. Fint å høre hva dere mener om dem før jeg bestemmer meg.

    SvarSlett
  4. Jeg forhåndsbestilte boka flere måneder før den kom ut, men så har den bare blitt liggende hos meg også. Først glemte jeg den faktisk (så umulig som det høres ut), og så har jeg hatt den samme tanken som deg hver gang jeg har tenkt på den også: Jeg er redd for å bli skuffet, fordi jeg har så høye forventninger og var så utrolig begeistret for nummer 1. Fallhøyden er stor. Men jeg tror egentlig ikke jeg vil bli skuffet heller, så det er vel bare å ta den fram når jeg kommer tilbake til Trondheim igjen senere i uka...

    SvarSlett
  5. Ser det er mange som har denne på lur en stund. Jeg er litt vanskelig når det gjelder nynorsk, så jeg har bare bestemt meg for å ikke lese disse. Gleder meg til noen andre har lest ferdig, så jeg kan få høre hva dere synes :)

    SvarSlett
  6. Huff, denne har stått lenge hos meg. Jeg har lest nr 1 og lånt denne på biblioteket, og der er det jo grenser for hvor lenge en får låne en bok :-) Så snart. Jeg må starte på denne snart! :-)

    SvarSlett
  7. Bare å glede seg - Vargtid er MINST like god som forgjengeren! :)

    SvarSlett
  8. Har ikke bøkene du nevner. Er litt klein når det gjelder nynorsk, men også bøker med denne type handling. Bør nok utvide horisonten min. Har det på samme måten som deg når det gjelder det jeg har forventninger til. Men også med musikk. Er det noe musikk jeg liker inderlig godt, som siste CD med Kari Bremnes, så tør jeg ikke lytte for mye på den av redsel for at jeg skal bli lei.

    SvarSlett
  9. Kjenner meg igjen med det å skyve bøker bakover i lesekøen fordi man vil spare på dem til senere. Har mange slike bøker liggende som jeg gleder meg enormt til å lese, Song for Eirabu er også en av dem på vent. kos deg med boken og ha en strålende kveld!:)

    SvarSlett
  10. Jeg venter ofte i det lengste med å begynne på ei bok jeg gleder meg til, for å holde på den følelsen... Håper du får noen koselige timer med denne; Song for Eirabu er ei bok jeg også har planer om å lese, om ikke med det aller første...

    SvarSlett
  11. Denne har jeg også på vent, men må lese nr 1 først.

    SvarSlett
  12. Bok 1 har jeg satt opp som Fremtidige favoritter, og jeg hadde håpet å få den til jul. Den gang ei, så jeg må nok se meg nødt til å anskaffe meg den selv :)

    SvarSlett
  13. Tusen takk for fine og kloke ord på bloggen min i dag! De gjemmer jeg i hjertet mitt ;) <3

    SvarSlett
  14. Jeg sa litt negativt om Vargtid. ;)

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺