Den japanske elskeren av Isabel Allende

Lydbokforlaget/ Gyldendal, 2016
10:05 timer/ 345 sider
Oversatt av Kari og Kjell Risvik
Lest av Nina Woxholtt
Lydfil fra forlaget/ biblioteksbok

Opp gjennom årene har Isabel Allende gitt meg mange fine litteraturopplevelser, men da jeg så tittelen på årets bok, ble jeg full av fordommer og skepsis. Etter å ha hørt den, kan jeg nok en gang slå fast at jeg ikke bør høre på den kritiske og negative indre stemmen som uffer og bærer seg. Egentlig kunne mye av det jeg skrev om "Den engelske piken" også vært skrevet om denne, for eksempel at jeg frykter at mange potensielle lesere går glipp av ei godt oppbygd, intelligent og interessant bok fordi tittelen er litt klein.. Dessuten at framsidebildet er fint, men kanskje ikke gir noen god pekepinn på hva romanen har å by på av indre kvaliteter.
Bokas fremste hovedperson Alma Mendel, senere Alma Belasco, er en eldre eksentrisk dame som overrasker alle da hun velger å flytte fra familiens herskapshus og inn på Lark House, et privat aldershjem. Bokas andre hovedperson er Irina Bazili, immigrant fra Moldova, som overrasker både seg selv og andre ved å finne seg svært godt til rette og bli en avholdt medarbeider ved institusjonen. (I den norske oversettelsen, blir ordet "anstalt" brukt flere ganger. Dette gir meg assosiasjoner til noe lukket, dystert, nedslitt og litt forhistorisk, og harmonerer dårlig med forholdene ved Lark House. En mulig unøyaktighet/ glipp av oversetterne og/ eller slurvefeil fra forlaget?)
Alma har levd et langt liv fylt av sterke følelser, opp- og nedturer, kontraster, kompromisser og hemmeligheter. Med den forskjell at Irina har levd et mye kortere liv, kan det samme sies om henne, og da de to kvinnene møtes, utvikler forholdet mellom ansatt og beboer/ ansatt og arbeidsgiver seg gradvis til et vennskap basert på tillit- og nysgjerrighet. Litt etter litt avdekkes begges historie, og forfatterens velkjente evne til å skrive "labyrint-bøker" blir bekreftet enda en gang. Almas historie får naturlig nok mest oppmerksomhet, og vi får servert en bredt anlagt familiekrønike fra 1930-årene i Polen, til San Fransisco i 2011. Et stort og fargerikt persongalleri hvor sterke forbindelser knyttes, brytes og gjenopptas, noen opplagte, andre svært overraskende. Hele veien ligger det en spenning i å få vite hvordan disse forbindelsene egentlig henger sammen, og underveis blir leseren konfrontert med mer eller mindre viktige temaer som identitet, kulturmotsetninger, menneskehandel, diskriminering, alderdom, verdighet, frihet til å gjøre egne valg- også dårlige, offentlige og personlige fortielser.
Dette er ei bok det er lett å anbefale, den er fengende, lettlest og underholdende samtidig som den gir leseren litt å gruble på blant annet når det gjelder åpenhet og fordommer

For kuriositetens skyld.. Et aldri så lite utdrag fra side 306:
"Blant de mest magiske opplevelsene i barndommen var den gangen han matet en sjiraff i et reservat i Kenya, den lange, ru og blå tungen, de milde øynene med øyevipper som hentet ut fra en opera, den sterke lukten av nyslått gress"

-Jeg kan bekrefte at å mate sjiraffer i Kenya, er noe du aldri glemmer, og noe du alltid kommer til å drømme deg tilbake til. Bildet er fra Giraf Manor hvor de driver (drev?) oppdrett av rothchild-sjiraffer som senere ble satt ut i forskjellige nasjonalparker, mars 1998.
Innlegg fra iPad, vær overbærende med korrektur og redigering!