lørdag 8. mars 2014

Høyt henger de, av Lene Lauritsen Kjølner

Schibsted Forlag, 2014
351 sider



Stikkord:
-Forfatter-debutant
-Original hovedperson
-Kosekrim
-Humor


Selve sjangeren "kosekrim" virker som en sjølmotsigelse; hvor koselig kan krim og drap egentlig bli? Er det bare en bås som har dukket opp for å kunne kategorisere lettvindt/ lettbent krim-litteratur med handling lagt til små, nostalgiske miljøer med litt naivt, gjerne aldrende persongalleri? Jeg har ikke svarene på disse spørsmålene, det er ting jeg faktisk har lurt på, og det er vel egentlig en sjanger jeg ikke har hatt særlig gode erfaringer med hittil.
I forrige innlegg (om Maria Langs bøker), konkluderte jeg med at det jeg savnet i de bøkene, var humor. Når Schibsted nå kommer med en debutant som de putter i kosekrim-båsen, samtidig som de beskriver den som humoristisk og andre igjen har lagt til beskrivelser som "med et skjevt blikk på livet" og har karakterisert hovedpersonen Olivia Henriksen som original og selvironisk- ja da takket jeg høflig og forventningsfull ja til å forhåndslese manus da de gav meg muligheten til det!

Tidligere var godeste Olivia ambassadørfrue, og vi får inntrykk av at livet med mann og to barn (bl.a) i Italia var et bekymringsløst liv i sus og i dus- helt til mannen fortalte at han hadde forelsket seg i en ung italiensk skjønnhet, nærmere bestemt sekretæren. Olivia tar med seg tvillingsønnene tilbake til Norge, og flytter inn hos den pertentlige, pålitelige broren som bor i barndomshjemmet deres ute på Ankerholmen. Der får hun seg til å begynne med jobb i en blomsterforretning, men nå har den gått dukken, og hun er p.t arbeidsledig. Dagene går stort sett med til å stelle i hagen eller gå mange og lange turer med beagelen Dino. På en av disse turene finner hun en forlatt sykkel, litt senere snuser bikkja seg fram til et lik som henger og dingler på en hytteveranda like i nærheten av huset deres. Olivia har ikke vært innblanda i verken mord eller mysterier tidligere, men lediggang og hungeren etter at noe skal skje, gjør at hun lar seg bli dratt inn i saken.

Det som har blitt sagt om boka tidligere viste seg å stemme bra! Olivia er fortellerstemmen, og hun forteller kronologisk om hva som skjedde fra hun fant liket til saken blir oppklart, og unnlater ikke å komme med friske og freidige kommentarer; gjerne på egen beskostning og i etterpåklokskapens lys... Underveis får vi også visst en del om forhistorien hennes og om saker som har foregått på Ankerholmen tidligere, nabokrangler og rykter unngår man slett ikke selv på ei idyllisk øy!

Når det sies at historien er humoristisk med skjeve blikk på dette og hint, og at hovedpersonen er selvironisk, kan man muligens få inntrykk av at boka kanskje blir litt parodisk, men det er ikke tilfelle. Det er helt klart drapet (og etterhvert drapsforsøkene) som står i sentrum. Historien er godt bygd opp, persongalleriet er fargerikt og miljøskildringene treffende. Språket er lett og blomstrende, og på en merkelig måte kjapt, hvis det går an å si det? Ikke sånn at fortellinga raser avgårde, men den har godt driv og mye av det "vanlige" utenom-snakket er luka bort. Karakteristisk for boka er det også at forfatteren har klart å avslutte usedvanlig mange av kapitlene på en kjempespennende måte; vanligvis er det jo slik at man lett kan legge fra seg boka når man kommer til et nytt kapittel, men her er det mesten omvendt! Når et kapittel er ferdig, man lese begynnelsen på det neste! (Cliffhanger er et velkjent grep i filmverden, og det er til fulle tatt i bruk her ;o) Fornøyelig!

Uten å spoile noe som helst, kan jeg avsløre at Olivia ikke blir sponsa av NAV etter denne saken, og at Lene Lauritsen Kjølner er i gang med å forfatte neste sak med Olivia og Dino i hovedrollene. Jeg gleder meg allerede stort, og har definitivt funnet min favoritt-kosekrim-heltinne!

BOKA ANBEFALES PÅ DET HJERTLIGSTE!

Hvis jeg ikke husker helt feil, kommer boka i handelen til uka, men man kan allerede lese de første sidene her! God fornøyelse og nyt dagen folkens! Her er det sol for første gang sida 18. februar så jeg skal UUUT ;o)


6 kommentarer:

  1. Heisan på en solfylt dag!
    Denne hørtes morsom ut, så den blir nok lest- kanskje en fin påskekrim?
    Takk for fin omtale :)

    Mvh Maria

    SvarSlett
  2. Ikke bare skal krim være koselig det skal være morsomt også? Jeg stemmer for skummelt, spennende og gjerne litt skrekkelig. Jeg har lest mye krim i vinter, og mange av de forfatterne som før har skremt meg, gjorde det ikke nå, Johan Theorin, Liza Marklund, Jørgen Jæger, hva er det som skjer? Hvis dette er en Maria Lang med humor så kan det jo bli bra, min nysgjerrighet er pirret :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg trur kanskjevi må ha en liten dugnad for å finne navn til en ny litterær sjanger. Her er det jo en krimsak i sentrum, men den har også kvaliteter som tradisjonelt ikke forbindes med krim-bøker. Mulig det hadde vært riktigere å kalle det chic-lit-krim i stedet for kose-krim? Nå er vel ikke akkurat chic-lit din favoritt-sjanger det heller, men du leser jo uansett så fort og så mye at du bør gi denne en sjanse! Jeg synes det var deilig med litt intelligent humor, lenge sida sist!

      Slett
  3. Jeg synes ordet kosekrim blir litt feil. All krim er jo noe folk koser seg med på et vis, selv om det er et stort paradoks i å kose seg med drap og elendighet-
    Ellers så synes jeg det er helt ok med crossovers, så lenge man er klar over premissene for romanen/krimboka på forhånd, og ikke forvneter seg helt noe annet...
    Jeg ble faktisk litt nysjerrig på denne boka etter omtalen din, noe jeg ikke ble når jeg leste om den i nyhetsbrevet fra forlaget. Da tenkte jeg noe ala det Berit skrev "chic-lit-krim" . Og la den helt bort i tankene...Men humor liker jeg, og Italia, og er det godt driv og godt skrevet så olalllaaaa! ..

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjør på! Som sagt lettlest og fornøyelig, fri for utspekulert ondskap- men med ei passe dose galskap!

      Slett
    2. Galskap kan være gøy.;)

      Slett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺