Fallvann

Mikael Niemi

Forlaget Oktober/ Lydbokforlaget, 2013
Oversatt av Erik Krogstad
Spilletid: 8timer, 44 minutter
Fabelaktig lest av Duc Mai-The


Forfatteren av "Populærmusikk fra Vittula" har kommet med en ny og annerledes roman, en katastroferoman som både er spennende, skremmende og troverdig.

Hele høsten har regnet pøst ned, Lule-elva og alle andre vassdrag er breddfulle av vann- til svenske Vattenfalls store glede. Vann betyr strøm og strøm betyr penger. Helt til det plutselig viser seg at det har dannet seg en sprekk i den øverste av demningene. En liten sprekk som blir stadig større når vannet bare fortsetter å presse på. Da sprekken oppdages er det for sent. Stømmen har gått og telefonene er døde, både de mobile og de analoge. Det betyr at ingen får gitt beskje om det som hender- og enda verre; ingen FÅR beskje, før det etterhvert kommer advarsler på radio, men da er katastrofen allerede godt i gang- og hvem hører egentlig på radio? Når strømmen er borte?

Vi møter en rekke vidt forskjellige personer som blir utsatt for flodbølgen. Noen gjør alt de kan for å overleve og å redde andres liv, noen klarer det på mirakuløst vis, andre går det ikke like bra med. Og det viser seg at det ikke bare er elva som skal ta liv denne dagen, det finnes jo alltid noen grusomme mennesker som kanskje vil benytte en slik kaotisk situasjon for å få utløp for onde og primitive følelser...

Bokas persongalleri er variert og til tross for at vi bare får ganske korte glimt av hver av dem, blir de veldig troverdige og levende (så lenge det varer...). Man kjenner panikken komme veltende, samtidig som de observerer og analyserer så godt det lar seg gjøre. Språket er enkelt og flyter godt- og Duc Mai-The leser rolig og behersket, noe som er med på å gjøre lydbok-utgava enda mer uhyggelig; som en utenforstående observatør som vet inderlig godt at dette kan ingen gjøre noe med, det må bare gå sin gang.

Konklusjon:
Ei bok om helt vanlige uvanlige mennesker som havner i en fullstendig surrealistisk troverdig og  usannsynlig situasjon..
Jeg likte denne forferdelig godt, og anbefaler den gjerne til lesere som liker spenning, gode personskildringer, happy-ending og ingen lykkelig slutt- så da er vel de fleste favnet!

Andre som har vært begeistra for boka er Solgunn og Åslaug.

9. juni 2011

Det er en annen grunn også til at jeg ble fascinert av denne boka. Jeg har nemlig med selvsyn sett hva vann kan gjøre, og det ser ut som at det er pinsen som er selve flom-helga. Mange husker kanskje Vesleofsen, flommen som rammet Østlandet i 1995? Huset som tippet ut i Lågen i Gudbrandsdalen? Den eneste veiforbindelsen mellom Sør- og Nord-Norge var faktisk Valdresflya, alt anna var stengt. Det var i pinsen.

9. juni 2011

I 2011, var pinsen sen, rundt 12. juni. Snøen var borte, både høyt og lavt, og ingen hadde trudd det skulle bli flom det året. En dag begynte det å regne, og NVE meldte om at det lokalt kunne komme STORE nedbørsmengder. De fikk utrolig rett! Faktisk så lokalt at på øst sida av dalen fikk det ingen konsekvenser, mens det på vestsida- VÅR SIDE- så ut som på disse bildene! Bildet over viser bygdeveien rett før den forsvinner. Bildet under viser en mindre privat vei, som også forsvant helt.. Dette er veier vi bruker daglig, både når vi skal noe sted med bil, og når vi er ute med hundene.

10. juni 2011

Det siste bildet er fra Imsdalen (jepp, de med flaskevannet). En bitteliten sidebekk, Leråa, vanligvis så liten at du nesten bare kan skritte over den med småsko. Den tok nok i mot det aller meste av regnvannet, og gravde ut et helt utrolig stort område! På bildet er bekken fortsatt flomstor, men arbeidet med å få veien i stand va allerede i gang.

11. juni 2011. For perspektivets skyld; se den bittelille mannen i gravemaskina til venstre..

Neste helg er det pinse igjen. Det er fortsatt mye snø igjen i fjella rundt her, det var først i går det ble varmt i været, så det er først nå snøsmeltinga begynner i fjellet, og fra i mårra deldes det regn og høyere nattetemperaturer. Da gjenstår det bare to ting; krysse fingra og håpe det beste!