onsdag 30. januar 2019

Hvor var du da Brå brakk staven eller da Diana ble drept?

29. juli 1981.
Jeg hadde fylt ni år en måneds tid tidligere og nå var vi på setra med kuene som vi alltid var i skoleferien. Heldigvis hadde tante, onkel og to kusiner inntatt hytta i skogen litt nedenfor oss, og de var av det forutseende slaget. De hadde med seg reise-tv! Svart-hvitt, komisk liten og klumpete etter vår tids målestokk, og ettersom den aldri viste seg igjen, var den antakelig lånt til denne anledningen spesielt: Kongelig bryllup i England. Tv´n ble kobla til startbatteriet på Ladaen som stod parkert rett ved hytteveggen, og fra vår lille verden fikk vi et glimt av den store. Det var hatter, kjoler, slep og slør, blankstriglede hester, forgylte vogner og masjerende soldater i si fineste stas. Det var umåtelig høytidelig, storslått og bruden overjordisk vakker. I min hukommelse, var det slik i det minste. Virkeligheten? Kanskje litt annerledes, i hvertfall for noen.

Året etter. 25. februar 1982.
Ski-VM i Oslo, herrestafett 4X10 kilometer, Oddvar Brå nådde igjen Aleksandr Zavjalov da det var igjen mindre enn to minutter av siste tappe, Brå brakk staven og Zavjalov gikk i bakken. Dramatikken skjedde på en torsdag, og vi som gikk i tredje klasse, hadde fri den dagen. Jeg var på besøk hos ei venninne som var hjemme alene; faren var sikkert på jobb, mora var kanskje også det, eller hun var i butikken, eller kanskje hun sov etter å ha vært på nattevakt. Det var i hvertfall bare vi to som var der- og tv´n som stod på i bakgrunnen. Oppgradert til standsmessig størrelse og med farger. I kommentatorbksen satt Jon Hervig Karlsen og Rolf Hovden og skrek "Zavjalov faller! Zavjalov faller! Kan det være protest?! KAN DET VÆRE PROTEST??!" og vi skjønte at det kunne være tidenes største krise og kanskje starten på en ny enda-kaldere-krig. Leken ble naturligvis avbrutt og det var ulidelig spennende helt til Brå sklei over målstreken og vi trudde eller håpte eller frykta at det var Norge som vant, men heldigvis ble det til slutt delt første plass og det ble ingen krig, hverken varm eller kald.

31. august 1997.
Mat må vi ha. Økologisk. Ikke kortreis, men lang-båret.
Tidlig, tidlig morgen, før sola er oppe, før fuglene sang. Vi sitter i bilen, en eplegrønn Simca 1100, på vei ut på jakt. Det er jeg som kjører, og tilfeldighetene vil det slik at radioen som alltid faller ut da vi kjører oppover den trange dalen, kommer inn igjen mens min bedre halvdel er ute for å lete etter en bomnøkkel som skal være lagt ut på et avtalt sted. Da bommen er låst opp og han setter seg i passasjersetet, kan jeg fortelle at Prinsesse Diana er drept. Senere på dagen feller jeg mitt første reinsdyr, så ja; jeg kan fortelle nøyaktig hvor jeg var og hva jeg gjorde på disse tre helt spesielle merkedagene.


Gill Paul er et nytt forfatter-bekjentskap for mitt vedkommende, men hun er kjent for underholdningsromaner som knytter mysterier og historier fra fortida sammen med nåtidsdramaer. Her er det prinsesse Dianas død som er katalysatoren for de to historiene som fortelles parallelt og som knyttes sammen mot slutten. Underveis tenkte jeg at dette ville vært et supert britisk kostymedrama for her er det detaljerte beskrivelser av kjoler, drakter, designere, trender, interør og omgivelser. Putter man i tillegg sterke personligheter, heftige følelser, sjalusi og makt opp i samme gryta, får en dyktig forteller til å røre rundt- og Bodli Vidnes-Kopperud til å lese, ja, da har man i dette tilfellet 13 timer og 20 minutter med god underholdning! Historien har god framdrift, et fargerikt persongalleri og det skal være friksjonsfritt i den forstand at leseren ikke trenger anstrenge seg, bare la seg drive med. (For hovedpersonene er det langt fra friksjonsfritt- det er dramatisk nok for både den ene og den andre.) Skal jeg sette fingeren på en ting, så må det være at "vår tids" hovedrolleinnehaver ikke er selvstendig nok- jeg hadde gjerne sett at hun slo i bordet både oftere og hardere enn hun gjør, at hun stod opp mer for seg selv, men, det var dette med at denne sjangeren ofte har en tendens til å gjøre kvinner unødvendig svake. Jeg gir vel egentlig et mer generelt trekk til sjangeren enn til denne spesifikke boka, men at det gjelder de mange, betyr ikke at den ene skal frikjennes.
Jeg har sett at flere har lest/ hørt forfatterens "I gode og onde dager" og uttalt seg positivt om den, så det var fort gjort å laste ned den til mobilen når jeg først var i dytten. Har så vidt kommet i gang med den også, men jeg er ikke helt overbevist. Det er en ny stemme som leser, Siv Charlotte Klynderud, og jeg er ikke sikker på om vi kommer til å bli bestiser. Hun leser med for mye drama og gjør selv storhertuginne Tatjana Romanova til en alterert spurv. Jeg har nevnt det før; det kan sikkert være greit for å tydeliggjøre personligheter og handling hvis man har barn som publikum, men når målgruppa er voksne, syns jeg det er å undervurdere lytterne. (Ja, dere kan lese det siste med en litt indignert stemme, bare dere ikke overdriver..) Jeg tviler ikke på de som har uttalt seg positivt om boka, men hvis det fortsetter slik, kan det tenkes at jeg må låne boka på biblioteket for å fullføre. Den som lever få se ;o)
********************************
En kongelig affære av Gill Paul
Spilletid 13:20/ 521 sider
Oversatt av Bente rannveig Hansen
Lydfil kjøpt sjøl.

15 kommentarer:

  1. Trur ikkje dette er bok for meg, men ein veit aldri. Interessant omtale var det i alle fall.

    Eg hugsar ikkje kvar eg var då Diana og Charles gifta seg eller då Diana omkom i den ulykka. Når det gjeld kongelege nyhende er det egentleg berre 17.1.1991 som har brendt seg inn i minnet. Då døydde kong Olav og det var samstundes opptrapping i Gulfkrigen. Det var ei dramatisk natt.

    Då Brå brakk staven var eg akkurat byrja i min fyrste jobb (eg er altså nokre år eldre enn deg) og høyrde stafetten på radio med Bjørge Lillelien som kommentator.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er egentlig ganske overraska over at jeg husker disse royale episodene, for jeg bryr meg sant og si ikke spesielt mye om de kongeliges verden. KAnskje er det mer fordi disse hendelsene assosieres med andre ting? Reisetv kobla til Ladaen, min første rein osv.?
      17.1.91 er også en dag jeg husker, uten at jeg kunne sagt hvilken dato det var. Bundet opp mot kong Olavs død, vet jeg at vi fikk fri fra skola (Gikk på Holmen VGS, Tynset), så jeg gikk hjem til hybelen hvor jeg fikk besøk av kjæresten som skulle på jakt i Trøndelag. Ser for meg det vesle kjellerrommet som bare hadde sånne smale vinduer øverst på veggen... Ville aldri i verden blitt godkjent som "hybel" i dag- knapt nok en potetkjeller ;oD

      Slett
  2. 1) Veldig bra insta-ide!
    2) Gill Paul underholdte meg veldig med sin Romanov-roman, og jeg er glad for at jeg leste papirversjonen. Alterert spurv? Spar meg!
    3) Altfor ung for bryllups- og Bråminner, men husker hvor jeg var og hvordan jeg tok det da Dianas dødsulykke ble kjent. Mamma, min tante, kusine og jeg satt klistret til TV-nyhetene, husker til og med fargen på sofaen og hvilken rekkefølge vi satt. Nitten år ung hadde jeg vokst opp med henne som et slags idol, og guttene bak kisten er brent inn i minnet.

    SvarSlett
    Svar
    1. 1) Hyggelig at du synes det!
      2) Ser av det Ingun skriver under her at hun glemte den overdrevent dramatisk opplesinga underveis, så jeg krysser fingre!
      3) Du har jo nesten hele livet foran deg og det blir sikkert mange nok royale minner på deg også etter hvert, tenker jeg ;)

      Slett
  3. Hei!
    Hvor jeg var da Brå brakk staven? Nei, det vet jeg ikke.
    Men, husker godt 31 august 1997, for da hadde jeg og mannen min vært på byen(Hamar) til det stengte. Vi inviterte noen venner med hjem til nattmat og te. Vi ble sittende oppe til langt på morgensiden og snakke, da de skulle gå kom nyheten om Diana.
    Litt av noe natteranglere vi må ha vært den gangen!!!

    Jeg har ikke blitt fristet til å lese Kongelig affære, sorry. Etter å ha lastet ned Michelle Obamas lydbok og lyttet til den stemmen som den svenske oppleseren hadde, har jeg fått dosa mi med kjendis stoff.

    I gode og onde dager likte jeg fordi man vet at det bare er funnet på. Men med en miks av gode historier. Enig at oppleseren gjorde seg litt mye til, det glemte jeg underveis tror jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da var vel dere på vei til sengs da vi var på vei ut da, den mårra´n i -97!
      Historeien i "En kongelig affære" er også oppdikta, det historiske faktaene er reelle nok, men alt som skjer er resultat av forfatterens fantasi, og kjendiseri er det faktisk ikke så mye av. Rammene er kongelig nok, men hovedpersonene er heldigvis "sivile" God underholdning, bedre lest enn "I gode og onde dager" og absolutt verdt å få med seg når du trenger noe lettfordøyelig mens du jobber! Nå har jeg forresten hørt videre i den nye lydboka (som egentlig er eldre..), og jeg har begynt å danne meg et bilde av hva som kan skje framover. Trurjeg kommer til å like delen om Kitty best, og krysser fingre for at jeg venner meg til lesinga, slik som du tydeligvis gjorde.

      Slett
  4. Boka fikk jeg av Aschehoug før den kom i handelen, men leste den aldri. Ikke min kopp kaffe for å si det sånn, mulig jeg var for fordomsfull? Mamma leste den og likte.
    Husker da Diana døde- da var jeg på jobb på en barneverninstitusjon. Det var et sjokk.
    Hvor jeg var da Brå brakk staven og bryllupet ble holdt husker jeg ikke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er ikke sikker, men jeg trur kanskje dette kunne vært ei bok du kunne kost deg med på ferie! Jeg er nesten litt sjokkert over at jeg valgte denne, men jeg trur jeg trengte noe som ikke krevde mer av meg enn at jeg trykte på "PLAY".. Noen ganger er det sånn, og da passer denne perfekt!

      Slett
    2. Hm.. kanskje, jeg har ikke lest den, men jeg vet av erfaring at slike bøker ofte gjør meg mer irritert enn at jeg koser meg med dem. Det kommer an på språk, hvor mye detaljer og overforklaringer det er, hvor mye klisje, og hva som kan veie opp for det (som regel en veldig god historie bygget på mye research om noe som interesserer meg.) Rene love-storys gidde jeg ikke å lese.. Que?

      Slett
    3. Det er bestandig litt skummelt å "overtale" andre til å lese ei bok de er skeptiske til.. Hvorvidt det er nok plusser til å oppveie evt minuser, er vanskelig å si. Generelt har jeg lettere for å henge meg opp i dårlig språk etc hvis jeg leser selv, med lydbøker blir "småpirk" mindre synlig, synes jeg. Den delen som skildrer forholdet mellom Mary og Wallis er nok det som gir historien et ekstra løft. En ren love-story vil jeg ikke kalle dette, den spiller mer på hva man kan være vllig til å gjøre for å bli akseptert/ sett/ elsket..

      Slett
    4. Ja, ser den.. Skal huske den til en gang jeg har behov for noe lett. Men foreløbig har jeg en drøss Lucinda Reiley (syv søstre), en Kate Morton og et par Katherine Webb på vent av lettere koselektyre. Sånt som jeg vil ha med på ferie..men ender opp med å lese krim istedet.

      Slett
    5. Ja, jeg satt her og filosoferte, og da tenkte jeg at "bruksverdien" av slike lettleste underholdningsromaner egentlig er ganske lik krim-bøker. Eneste forskjellen er kanskje at når man leser krim leter man etter detaljer som kan være avgjørende, og det gjør man vel heller sjelden i forbindelse med sånne "parallell-romaner"? Eller, man leter jo etter sammenhenger, så kanskje alt er likt når det kommer til stykket?? Uansett er nok løsningen å følge magefølelsen når det kommer til leing ;o)
      Jeg har forresten lest/ hørt altfor lite krim i det siste, så det merker jeg at jeg savner litt. Må bare ha litt mer sammenhengende lesetid- krim skal helst slukes, ikke hales ut i langdrag.

      Slett
    6. Jeg kjenner også at det er en stund siden jeg har lest krim, og savner det. Det er noe med spenningen da, la seg sluke , litt sammenhengende, ja. - Men i februar må jeg få lest en eller to.
      Effekten er nok den samme som for de som liker andre underholdninsgromaner; avkobling, spenning.

      Slett
  5. Innleseren er min favoritt, så lydbok er et must. Har valgt den vekk av en litt diffus grunn som nå tas opp til overveielse. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig med deg at Bodil V-K er dyktig! Holder tempoet oppe og er forsiktig med sramatiseringa- helt etter min smak ;o)
      Denne fuker utmerket på tur, så det kan godt tenkes at du vil sette pris på litt "halv-kongelig" selskap når du legger i vei!

      Slett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺